Michael Bretthauer & Erlend Hem taler for omskjæring av guttebarn og viser til studier som viser medisinske fordeler med omskjæring (1). Dette er en interessant vinkling, og såfremt nytteverdien kan veie opp for komplikasjoner, så er det en diskusjon verdt å ha.
Jeg mener likevel at Bretthauer & Hem ikke har en overbevisende argumentasjon for omskjæring i Norge. De henviste studiene på HIV, HPV og HSV-2 er utelukkende fra Afrika. Hivsmitte er ikke særlig relevant for norske forhold. For HPV-forebygging henviser Bretthauer & Hem til en studie som kun har tatt prøvetakning fra glans penis (2). Dette kan være misvisende da menn som ikke er omskåret har høyere forekomst av HPV på glans penis enn omskårne menn (3, 4). Dette kan føre til en overvurdering av den preventive effekten som allerede var moderat. I tillegg er studiene gjort på menn fra 15 til 49 år, hvilket ikke nødvendigvis representativt for guttebarn. En ydmyk vurdering av resultatene gir bare indikasjon for omskjæring av gutter i ungdomsalderen, hvilket har den fordelen av å vektlegge det medisinsk-etiske prinsippet om autonomi.
Det er også mer nærliggende å sammenligne konsekvensene av omskjæring i Norge med Australia og Danmark. I Australia er den preventive effekten på seksuelt overførbar sykdom minimal (5), og i Danmark er det dokumentert en høyere forekomst av diverse seksuelle plager som orgasmevansker og dyspareuni (6).
Sammenligningen til Bretthauer & Hem med fjerning av mandler er interessant, men er ikke holdbar. Fjerning av mandler gjøres overveiende på bakgrunn av en medisinsk problemstilling, ikke fordi mandelfjerning er et religiøst stammeritual som tilfeldigvis også kan gi noen medisinske fordeler i fremtiden. De irreversible endringene er dessuten gjort på et intimt organ, og det er anekdotisk rapportering av menn som føler seg krenket i ettertid. Oppsummert mener vi at Bretthauer og Hem må forholde seg tydeligere til sammenlignbare forhold, samtidig som barnets autonomi må veie tyngre enn det de gir inntrykk av å mene.
