M. Bretthauer & E. Hem mener at det er god medisinskfaglig begrunnelse for at omskjæring av smågutter bør være en offentlig oppgave (1). Det er flere grunner til at dette ikke er riktig.
For det første peker de på at risikoen for komplikasjoner er lavere enn for tonsillektomi «som gjøres for å forhindre halsinfeksjoner og bedre nattesøvnen». Det er vel ingen som foretar primærforebyggende tonsillektomi – tvert om kreves det en god medisinsk begrunnelse ut fra kliniske funn og sykehistorien.
For det andre har ikke barn samtykkekompetanse, og Rådet for legeetikk har pekt på at det er medisinsk-etisk problematisk å utføre et irreversibelt kirurgisk inngrep som medfører smerte og risiko for alvorlige komplikasjoner, uten at det er medisinsk begrunnet (2). Det egentlige spørsmålet er om religiøs begrunnelse kan ha forrang i vurderingen av hva som er i barnets beste interesse.
For det tredje: Bretthauer & Hem bygger i hovedsak sin begrunnelse på en rapport fra American Academy of Pediatrics (3), men burde også ha lest motargumentene i samme tidsskrift fra 38 spesialister fra 18 land (4). Rapportens begrunnelser, både om HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer, er overført fra studiene om forebygging av HIV i høyendemiske land gjennom omskjæring av voksne menn (3). Resultatene er ikke overførbare til land som Norge. For eksempel er det påfallende at forekomsten av HIV er fem ganger høyere i USA enn i Norge og tilsvarende land, til tross for at de fleste menn i USA er omskåret (5, 6). Rapportens eneste medisinske begrunnelse for å anbefale omskjæring av spedbarn framfor unge voksne, er å redusere forekomsten av sykehusbekreftede urinveisinfeksjoner i spedbarnsalderen fra ca. 1 % til 0,2 %. Forekomsten av urinveisinfeksjoner i 1. leveår i en 5-årsperiode i Hordaland var 0,14 %! (upublisert materiale).
For det fjerde skriver Bretthauer & Hem at det er velkjent at det er større risiko for komplikasjoner når inngrepet gjøres hos eldre enn yngre gutter. De dokumenterer ikke påstanden, og jeg finner ingen referanser som bekrefter det. Som lege i Nord-Amerika har jeg utført mange omskjæringer hos spedbarn. Jeg vil påstå at det krever betydelig erfaring og rutine å utføre omskjæring på en sikker måte og med et resultat foreldrene er fornøyd med. Den beste måten å oppnå det på, er å overlate oppgaven til private helseforetak der inngrepet gjøres av et fåtall leger. Ved de fleste norske sykehus vil ikke legene oppnå tilsvarende kompetanse. I Nederland utføres omtrent alle omskjæringer hos muslimske spedbarn av et privat helseforetak som har spesialisert seg på dette. De opplever 0,9 % postoperativ blødning og 2,7 % sårinfeksjoner, noe de hevder er eksepsjonelt lavt i pålitelige oppfølgingsstudier. Prisen var 265 euro i 2014, og det betaler foreldrene (A. Klein, ansvarlig lege ved Besnijdenis Centrum, Nederland; personlig meddelelse).
