Lindström, Bengt
Eriksson, Monica
Haikerens guide til salutogenese
Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. 106 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris: NOK 265
ISBN 978-82-05-48028-5
Målgruppen er alle med interesse for helsefremmende arbeid. Intensjonen er å forklare begrepet salutogenese og sette det i historisk og aktuell sammenheng. Kapitlene er kortfattede og oversiktlige, med god layout. Språket er lettlest og godt. Det veksles mellom historier, metaforer, forskningsreferanser og -teori og begrepsavklaringer.
Forfatterne starter med å beskrive hvordan den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky (1923–1994) gjorde en kvalitativ studie med intervjuer av kvinner som, på tross av traumer fra Holocaust, hadde god livskvalitet og livsmestring. Ut fra dette bygde han opp teorien om salutogenese og viste hvordan ulike motstandsressurser kunne skape ulik holdning til stress og mestring. Han kalte holdningen for opplevelse av sammenheng og beskrev den gjennom tre dimensjoner: begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Antonovsky utviklet et spørreskjema der opplevelsen av sammenheng ble målt. I boken kan vi lese om videreutviklingen av dette til spørreskjemaer som i dag brukes i forskning – SOC-13 og SOC-29.
Forfatterne beskriver videre hvordan teorien om salutogenese kan fungere som en utdyping og videreutvikling av helsebegrepet og Ottawa-charteret til Verdens helseorganisasjon (WHO). De viser deretter til evidensgrunnlaget for at sterk opplevelse av sammenheng kan beskytte mot at stressorer gir uhelse, og at det kan påvirke livskvalitet, helseatferd og arbeidsliv.
Kritikken av teorien om salutogenese blir også drøftet. Forfatterne trekker frem at opplevelse av sammenheng er psykometrisk uklart, det kan sammenblandes med emosjonalitet, det finnes allerede begreper som forklarer helse, og det mangler evidens for stabiliteten av opplevelse av sammenheng over tid.
Forfatterne gir en fremstilling av hvordan den salutogene tankegangen kan fungere som en effektiv tilnærming til helsefremmende læring. Deretter beskrives sentrale begreper i salutogenese: motstandskraft, trivsel, tilhørighet og myndiggjøring. Avslutningsvis er det et postulat om at implementering av salutogenese vil ha en rekke positive virkninger på individ- og samfunnsnivå.
Boken kunne vært mer systematisk lagt opp, der begrepene og forkortelsene ble tydeliggjort for leserne tidligere. Noen av illustrasjonene og metaforene er tunge å forstå.
Helhetsinntrykket er imidlertid at boken er interessant og aktuell. Forfatterne har et unikt ståsted ved at de har fulgt salutogen tenkning og forskning helt fra begrepet ble innført. Boken er en god innføring i feltet og vil være aktuell for en rekke faggrupper og politikere som har interesse for helsefremmende arbeid både på individ- og samfunnsnivå. Jeg anbefaler den.
