Sykdommer som kommer i kjølevannet av å ha levd med en rusavhengighet i årevis blir neglisjert av fastlegen. Jeg ser at dette kan være et problem for legen å ta opp med pasienten, siden medavhengigheten går ut på å dekke over skammen med å innrømme at man lever i et slikt forhold. Det går også ut på å gi veiledning til både rusavhengige og pårørende, og de muligheter man har for å komme ut av problemene. Pårørende beveger seg hver dag i en krigssone som gjør ekstremt mye med helsen, psykisk og fysisk. I tillegg en konstant angst for ikke å holde fasade, og redselen for alle sykdommene man anskaffer seg med å leve med en rus avhengig. Etter en stund står man helt alene med rusproblemet, og da er i mange tilfeller et besøk hos legen den eneste kontakten man har med omverden. Viktigheten av å lære seg signalene og sykdomsmønstret hos de pårørende av rusavhengige burde inngå som en egen studie i legeutdannelsen. I dag er rus i fastlegesammenheng belastet med for mye stigmatisering.