Christian Buskop (f. 1973) er spesialist i anestesiologi, har subspesialisering i «emergency medicine», og er overlege ved Prehospitalt senter, Oslo universitetssykehus og ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: cbuskop@yahoo.no
Per-Olav Berve (f. 1976) er spesialist i anestesiologi og overlege ved Anestesiavdelingen, Oslo universitetssykehus, Ullevål og ved Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus og Legebilen i Oslo. Han er ph.d.-stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Mads Alexander Sabel (f. 1971) er spesialist i anestesiologi og overlege ved Anestesiavdelingen, Oslo universitetssykehus, Ullevål og ved Luftambulanseavdelingen.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Dere hevder at i Australia legges pasientene inn uten triage eller vurdering og at legevaktene er lagt ned. Det stemmer dårlig med det jeg opplevde da jeg jobbet i Australia. Kan dere dokumentere at det ikke finnes legevakter i Australia.
Jeg synes å huske at det var 24-timer allmennpraksistjenester ("GP services") svært mange steder.
Takk for kommentar. Ja, det stemmer at det ikke finnes noen vaktordning for GPs utenfor normal arbeidstid i Australia. Det betyr at pasienten da kommer direkte til "Emergency Department" - altså akuttmottak. Dette har økt tilstrømmingen til akuttmottaket i en slik grad (4 % årlig siden 2006), at man har valgt å ansette allmennpraktikere i mottaket for å håndtere disse pasientene. 75 % av pasientene møter der direkte, 24 % kommer med ambulanse eller luftambulanse (1).
Litteratur
1. Australian Institute of Health and Welfare. Australia’s health 2014. http://www.aihw.gov.au/WorkArea/DownloadAsset.aspx?id=60129548150 (18.02.16)
Norsk legevakt har ingen lang historie, og er ofte plassert sammen med eller i nærheten av akuttmottaket (1). Begge enheter er i stor grad bemannet med turnusleger i første linje. I mindre kommuner er legen fortsatt ofte alene på vakt. Samarbeidet mellom legevakt og akuttmottak er problematisk pga. ulike eiere, avlønning og ansettelsesforhold. Det ikke uvanlig at sykehusleger jobber på kommunal legevakt i sin fritid. Selv etter fire år med samhandlingsreform, akuttutvalg og ny akuttmedisinsk forskrift, er det vanskelig å se at mye har bedret seg, og mange vil karakterisere dagens akuttmedisinske tilbud som tilfeldig og noen ganger "medisinsk risikosport". Og da kan man kanskje tenke seg et opplegg som i Australia, men hvor fastlegekontorene også har åpent etter kl. 15, for å unngå alt for mye snørr og tårer på akuttmottakene.
Litteratur
1. Buskop C, Berve PO og Sabel MA. Debatten om akuttmedisin i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:296 – 7
Jeg jobbet ved tre forskjellige akuttmottak i Australia, og vi hadde 24 timer GP-service i nærheten av alle sammen. Det er riktig at det er vesentlig mer almenmedisin i akuttmottakene, men påstanden om at legevaktene er lagt ned stemmer ikke med min erfaring.
Dersom en søker på "24 hour medical centre" på Google finner man bl.a. denne: http://cairns24hourmedical.com.au/
Det er for øvrig en god sak om Australia i tidsskriftet i dag: http://tidsskriftet.no/article/3442187
Jeg er en australsk lege som har jobbet både i "emergency doctor" i Australia og et år i legevakt her i landet.
Det fines forskjellige løsninger for tilgang til allmennleger etter kl15:00 i Australia, for eksempel: http://www.gpaccess.com.au/
Det som er nyttig er at akuttmotakene henviser pasienter til GP Access om det er klart at de ikke har behov for akutt hjelp.
Det er flere problemer ved legevaktordningen i Norge. De selvstendige næringsdrivende (ofte turnuskandidater) leger har insentiv for å få inn så mange pasienter om kvelden som mulig. Samtidig lønner det seg å bruke så lite tid som mulig med de pasientene. For eksempel, da jeg hadde vakt med fast lønn skilte vi pasienter mellom de som trengt hjelp om kvelden og de som kunne besøker fastlegen neste morgen. Da en selvstendig næringsdrivende lege hadde vakt, fikk alle pasienter som ringte råd til å komme inn, betale, og deretter sendt til akuttmottak om de hadde et problem det ikke var lønnsomt å bruke tid på. Slik læres befolkningen til å forvente at de burde dra til legevakt med alle mulige problemstillinger om kvelden, selv om de kunne til neste morgen. Det koster skattebetalerne utrolig mye med påvist lav kvalitet og høy risikabel behandling!
Om man leser hele rapporten Christian Buskop henviser til - Australian Government - AIHW - Austraila`s Health 2014, kan man på s. 366 lese at det ble foretatt i gjennomsnitt 360 "after hours GP visits" (legevaktskonsultasjoner)/1000 innbyggere i året 2012-2013.
Således kan man ikke uten videre hevde at man i Australia har en usortert pasientpopulasjon som kommer "rett fra gata".
Litteratur
1. Australia´s Health 2014. http://www.aihw.gov.au/WorkArea/DownloadAsset.aspx?id=60129548150. (11.03.16)
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer