Bergem, Anne Kristine
Jeg skal passe på deg
En fortelling om alkohol, barn og ansvar. 84 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 299
ISBN 978-82-05-48744-4
Det skrives altfor lite om barn som lever med rusavhengige foreldre. Enda sjeldnere publiseres bøker der forfatteren ikke skriver om, men til disse ungene. Anne Kristine Bergem, forfatter, psykiater, fagrådgiver i BarnsBeste og leder av Norsk psykiatrisk forening, gjør nettopp det i boken Jeg skal passe på deg.
Jeg skal passe på deg handler om brødrene Kristian og Magnus som lever sammen med mamma, som i økende grad sliter med et alvorlig alkoholproblem. Far har flyttet ut, og Kristian forsøker etter beste evne å holde den lille familien sammen. Han panter flasker, rydder huset, legger mor når hun kommer full hjem, og ikke minst passer han på lillebroren sin. Kristian har et ansvar langt utover det som er forventet av en gutt som går på ungdomsskolen, men som dessverre ikke er uvanlig for barn som lever med rusmiddelavhengige foreldre. Omsorgssvikten blir etter hvert synlig for omverdenen, og til slutt tar skolen og SFO affære og barnevernet kobles inn. Fortellingen avsluttes med at mor blir lagt inn til behandling og guttene midlertid plassert i et beredskapshjem.
Dette er en viktig bok for barn som er i en tilsvarende situasjon som Kristian og Magnus. Den er ment å være et hjelpemiddel for barnevern, rusinstitusjoner eller beredskapshjem når voksne skal snakke med barn om deres opplevelse, mestring og forståelse av foreldrenes rusproblemer. Den bør leses sammen med barna. På flere av sidene er det tankebobler med spørsmål som hjelper både barn og voksne til å gå inn i vanskelige og såre temaer. Siste del, en voksenveileder, er skrevet sammen med Marius Sjømæling, grunnlegger av organisasjonen Barn av rusmisbrukere.
I denne delen får leserne praktisk informasjon om hva som kjennetegner rusmiddelavhengighet, hvordan barn tilpasser seg dysfunksjonelle relasjoner og hvilke hjelpeinstanser voksne kan kontakte. Boken har også en del nyttige lenker, og de mest sentrale helse- og sosiallovene er nevnt.
Det finnes ingen åpenbare svakheter i denne boken. At rusmiddelavhengige blir benevnt som rusmisbrukere, er en bagatell. Teksten er nøktern, saklig og presis. Den kunne kanskje hatt godt av noe litt mer frodighet og uskikkelighet, men Ingunn Christensens varme og vittige illustrasjoner utligner det litt snusfornuftige – hvilken tegner!
Dette er en viktig og nyttig utgivelse. All honnør til forfatteren som gir disse barna en stemme og oss voksne en mulighet til å bli bedre hjelpere. Bravo!
