24 behandlingsteam i nyfødtintensivmedisin deltok i simuleringstrening der oppgaven var å behandle et kritisk sykt spedbarn. Det de ikke visste, var at de også deltok i en studie om betydningen av frekkhet.
I en randomisert, blindet studie ble halvparten av teamene utsatt for lett frekke kommentarer før simuleringstreningen startet, mens den andre halvparten fikk nøytrale kommentarer. Kommentarene kom fra en ekstern observatør og var av typen «Jeg er ikke så imponert over det jeg har sett på sykehuset deres så langt». Simuleringen ble filmet, og tre uavhengige eksperter, blindet for eksponeringen, ga teamene poeng for ytelse, deling av informasjon og hjelpsøking.
Teamene som hadde vært utsatt for frekkhet, gjorde det dårligere i simuleringssituasjonen, det gjaldt både diagnostisering og medisinske prosedyrer. Forskjellene skyldtes spesielt mindre informasjonsdeling og at man unnlot å søke hjelp.
– Frekkhet og uhøflighet er noe vi møter en del av i hverdagen, spesielt i stressende situasjoner, sier Corinna Maintz, som er spesialist i anestesiologi og seksjonsoverlege ved Sykehuset i Østfold, Kalnes.
– Det er allment kjent at dårlig oppførsel ikke bedrer ytelsen i akuttsituasjoner. Deltakerne i denne studien ble kun utsatt for kortvarig uhøflig oppførsel fra en autoritetsperson utenfor selve simuleringsscenarioet, og de frekke kommentarene var ikke spesielt rettet mot enkeltpersoner.
Det spennende med denne studien er at til og med en liten provokasjon har negativ effekt på ytelsen i en simulert akuttsituasjon. Dette viser hvor sterkt vi bør hegne om høflighet og vennlighet i klinisk virksomhet, sier Mainz.
– Bruken av simulering er særlig interessant, og jeg gleder meg til å se simulering utviklet videre som forskningsmetode, sier hun til slutt.
