Skjemabruk ved diabeteskontroll
Det finnes flere skjemaer for systematisk registrering av kliniske data ved kontroll av pasienter med type 2-diabetes, men ingen vitenskapelig dokumentasjon på at slike skjemaer reduserer risikoen for diabetiske senkomplikasjoner, karsykdom eller død. Dette viser en metaanalyse fra Kunnskapssenteret. Skjemabruk kan likevel bidra til å identifisere pasienter med en dårlig kontrollert diabetes.
Sampublisering av systematiske oversikter
Bruk av skjema i oppfølgingen av diabetes i allmennpraksis
Tatt av snøskred
Svært få overlever et snøskred etter å ha vært begravd i mer enn 30 – 40 minutter. Den største trusselen er mangel på luft, senere også nedkjøling. Pasienter med hjertestans og frie luftveier som blir funnet senere enn 60 minutter, bør få avansert hjerte-lunge-redning på sykehus med mulighet for invasiv oppvarming.
Skredulykker og behandling av skredtatte
En norsk førstegangsbeskrivelse fra 1830?
Kasuistikker, med beskrivelser av én eller få pasienter, var lenge den vanligste form for formidling av medisinsk erfaring. Distriktslege Peter Jensen i Ålesund publiserte i begynnelsen av 1830-årene en kasuistisk artikkel om «et høist mærkelig Sygdomstilfælde hos flere Sødskende» i tidsskriftet Eyr. Dette kan være den første beskrivelsen av en tilstand som senere er blitt kjent som pantotenatkinaseassosiert nevrodegenerasjon.
«Et høist mærkeligt Sygdomstilfælde hos flere Sødskende» – en norsk førstegangsbeskrivelse fra 1830?
Genotyping for valg av legemiddel
Noen legemidler må omdannes i kroppen til aktive metabolitter for å ha effekt. Genetisk variasjon kan innebære redusert evne til slik omdanning og dermed redusert virkning av legemidlet. Ved bruk av enkelte medikamenter, bl.a. tamoksifen og klopidogrel, bør genotyping av pasienten vurderes.
Genetisk betinget variasjon i bioaktivering av tamoksifen og klopidogrel
