Jayaram, Geetha
Practicing patient safety in psychiatry
175 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2015. Pris GBP 23
ISBN 978-0-19-997176-3
Målet med denne utgivelsen om pasientsikkerhet i psykiatrien er å gi en oversikt over hvilke faktorer som påvirker god behandling, behandlings- og pasientsikkerhet og å angi hvorledes disse faktorene kan ivaretas. Forfatteren har en i årrekke ledet et utvalg om pasientsikkerhet nedsatt av den amerikanske psykiatriforeningen. Målgruppen er psykiatere og leger i spesialisering i psykiatri.
Boken omhandler blant annet organisering av løpende kvalitetssikringsarbeid og hvordan man skal analysere årsakskjedene til feil. Den gir en oversikt over risikofaktorer for selvmord under psykiatrisk behandling og forebyggende tiltak. Videre gir den oversikt over tilsvarende risikofaktorer og forebyggende tiltak både ved elektrokonvulsiv terapi (ECT), ved rømming fra en innleggelsessituasjon og ved overlevering av pasient fra en behandlingssammenheng til den neste. Forfatteren tar også for seg psykiatriske pasienter i somatiske sykehus.
Hvert kapittel innledes med kasuistikker og avsluttes med konklusjon og «ta med hjem-poenger». Kapitlene har litteraturreferanser frem til ca. 2010, og det er også et stikkordregister. Formatet passer i frakkelommen, papir og trykk er godt, skriften er stor, og kapitlene er oversiktlig organisert med underoverskrifter og kulepunkter.
Boken bør leses minst to ganger. Ved første øyekast kan man bli oppgitt over alle selvfølgelighetene som presenteres. Ved neste gangs gjennomlesning kommer erkjennelsen av at dette er en liten perle, med en stikkordsmessig oversikt over alle forhold som bør vurderes og håndteres for å forebygge, unngå og lære av feil på flere nivåer.
Kapitlet Physician Advisor om en psykiatrisk storavdeling/klinikk, er tankevekkende. Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i Norge. Vedkommende – en «physician advisor» – er en slags klinisk arbeidende avdelingsoverlege/spesiallege uten administrativt, økonomisk eller arbeidsgiveransvar og uten medisinskfaglig systemansvar. Til gjengjeld har denne legen myndighet til å gå inn i alle feil, ulykker og nestenulykker, til å analysere dem med hensyn til årsaksforhold og håndtering og til å avdekke muligheter for feil og ulykker. Denne spesiallegens vurderinger går på alle nivåer, fra institusjonens løpende vurdering av den enkelte ansattes helse og kompetanse, via hvordan videreutdanning av leger er lagt opp, til organisatoriske og bygningsmessige forhold. Det er nettopp det gjennomgående ansvaret for rådgivning og tiltak både for enkelthendelser og løpende kvalitetssikringsarbeid i institusjonen som gjør denne stillingen unik. Om ledelsen fraviker spesiallegens vurderinger og anbefalinger, sitter ledelsen igjen med ansvaret.
Jeg tror ikke det finnes en tilsvarende bok på norsk. Den vil nok allikevel – dessverre – neppe bli lest av andre enn kolleger med særlig interesse og ansvar for kvalitetssikringsarbeid. Den burde bli lest av alle, ikke minst av tillitsvalgte, som ønsker å styrke faglighet og pasientsikkerhet i en New Public Management-preget helseforetaksverden.
