Arntzen, Marion
Kahrs, Kari
Så falt brikkene på plass
208 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2015. Pris NOK 329
ISBN 978-82-450-1845-5
Marion Arntzen og Kari Kahrs har skrevet en ny bok om kjønnsidentitet, denne gangen om mennesker født i kvinnekropp, men som har en annen kjønnsidentitet. Forfatterne selv formidler at hensikten er å formidle kunnskap om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for å bidra til større åpenhet og medmenneskelighet hos oss alle.
Boken er delt inn i 15 kapitler, hvorav 11 kapitler er personlige historier om mennesker med kjønnsinkongruens. To av kapitlene omhandler den nærmeste familien til en av personene i boken, henholdsvis tvillingsøster og far. De øvrige kapitlene handler om betydningen og tolkingen av ordet kjønn og om forfatternes livsverk: Stensveen ressurssenter.
Vi møter 13 personer som forteller sine unike historier. Det er sterke, personlige fortellinger, åpne, usensurerte og usminkede. Jeg blir på ett vis imponert over ærligheten og åpenheten disse menneskene bidrar med, men på en annen side synes jeg at noen av historiene kanskje er litt vel utleverende.
Språket er muntlig, historiene virker litt for lite redigert, og teksten kunne vært strammere. Tidvis blir det for repeterende, nesten litt kjedelig. For meg, som riktignok kjenner feltet ganske godt, ville det vært mer interessant å høre mer om ulikhetene og variasjonene hos personer med kjønnsinkongruens. Det ville gjort boken mer anbefalelsesverdig.
Jeg antar at målgruppen primært er andre personer som opplever kjønnsinkongruens. Som lege for mange personer i denne situasjonen er jeg opptatt av tilhørighet, og i så henseende er denne boken nyttig. Det å lese om mennesker i samme situasjon, deres opplevelser, erfaringer og omgivelsenes reaksjoner er til uvurderlig hjelp når man sliter. Det vil helt klart føre til at man kan oppleve mindre «minoritetsstress»
For helsepersonell derimot er jeg mer tvilende til om boken er nyttig. Det blir litt for mange parallelle historier uten mer nytte enn å bli litt nærmere kjent med et utvalg mennesker med kjønnsinkongruens.
Kapitlet om tvillingsøsteren er det som gjør størst inntrykk: hun som blir usynlig, som sørger over tapet av søsteren, som strever med å venne seg til å ha en tvillingbror i stedet. Hennes fortelling om hvor lite plass det var til henne i oppveksten er sår lesning.
Alt i alt er dette en bok som nok er viktig for mennesker i målgruppen, men som for alle andre er for lite gjennomarbeidet til å bli interessant.
