Høie, Tore Audun
Helseledelse
Veien til et bedre helsevesen. 395 s, ill. Oslo: Fringilla Publishing, 2015. Pris NOK 500
ISBN 978-82-690005-1-1
God ledelse er en av suksessfaktorene for gode helsetjenester. Forfatterens målgruppe er primært studenter på bachelor- og masternivå samt ansatte i helsevesenet. Han ønsker også å stimulere til en diskusjon om fremtidens helsevesen i befolkningen generelt. Høie, som er utdannet sivilingeniør, ph.d. i informatikk og lederutdanning fra universitet, har en ambisjon om å bidra til refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i ulike synspunkter og ståsteder uten å presentere nye vidundermedisiner for kjente problemer.
Boken er innbundet og gir et rimelig solid inntrykk. Den er inndelt i fire kapitler etter spørreordene hvorfor, hvem, hvordan og hvor hen. Disse avsluttes med anbefalinger og diskusjonsoppgaver. Forfatteren avrunder med et eget konklusjonskapittel. Språket gjør at leseren uten altfor store anstrengelser kan følge resonnementene, men bruken av parenteser med ulikt innhold kunne med hell vært begrenset fordi det svekker stringensen i fremstillingen. Det er omfattende bruk av figurer og illustrasjoner. Layouten skjemmes noe av at overskrifter flere steder står for seg selv, mens ledsagende tekst står på en annen side.
Forfatteren omtaler premisser for helseledelse som spenner fra god versus dårlig ledelse via helsemål og målinger, kvalitet, organisering og til service- og personalledelse. Videre beskriver han ulike aktører og profesjoner, inkludert politikere og journalister, samt at kunderollen defineres. Filosofi omtales som grunnlag for ledelse, og han har en rekke ulike referanser fra bl.a. vitenskaps- og kunnskapsteori. Temaer som er relevante i planlegging av et fremtidig helsevesen presenteres med utgangspunkt i begrepene verdier, visjon, misjon, mål, strategier og styring.
Det er fortjenstfullt at forfatteren engasjerer seg for å bidra til et godt helsevesen. Høie har mye på hjertet. Men er alt like relevant for personer som søker kunnskap om ledelse av helsevesenet? Forfatteren veksler hyppig mellom svært forskjellige tematiske vinklinger med ulik relevans for grunntemaet. Bruken av illustrerende eksempler er ikke alltid like vellykket. Det kan fremstå noe pussig at forfatteren i kapittel 1 om premisser for helseledelse velger å illustrere hvordan samarbeid kan føre til gevinster ved å henvise til ekteskapet.
Det er et spørsmål om boken er mer forvirrende enn oppklarende for den primære målgruppen og om forfatteren ville hatt glede av en god forlagsredaktør som kunne bidratt til strammere redigering av innholdet.
