Knut Gjesdal (f. 1944) er professor emeritus ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: knut.gjesdal@medisin.uio.no
Tidsskriftet og manusforfatterne
01.04.2016
Det er et alvorlig signal til redaksjonen når en flittig bidragsyter til Tidsskriftet, Knut Gjesdal, opplever at manuskriptbehandlingstiden i Tidsskriftet er for lang. Problemet har dessverre vedvart uendret i mange år, slik Sellevold og Bratlid viste allerede i 2010 (1). Siden den gang har det blitt iverksatt flere tiltak for å få ned behandlingstiden. Når dette i for liten grad har lyktes, skyldes det flere forhold, dels eksternt, men først og fremst internt i redaksjonen. Vi vurderer fortløpende de interne rutiner for manuskripthåndtering. En nylig gjennomgang viste gledelig nok en nedadgående trend for behandlingstid i 2015. Det er imidlertid helt nødvendig for Tidsskriftets posisjon og attraktivitet som publiseringskanal at det blir ytterligere bedring i 2016. For å lykkes i dette har vi gjort flere rutineendringer de siste måneder. Gjesdals ferske erfaring viser likevel med all tydelighet at vi fortsatt har en stor jobb foran oss med å forbedre service og hurtighet.
Gjesdal utfordrer også redaksjonen til å ta en diskusjon om hva det faglige innholdet bør være. Han nevner bokanmeldelser, der han mener behandlingstiden er rask, men at antallet er for stort. Det siste er redaksjonen enig i. For noen måneder siden strammet vi derfor kraftig inn på kriteriene for hvilke bøker som bør anmeldes i Tidsskriftet. Når det gjelder omtale av internasjonale artikler, følger vi i hovedsak "de fem store" av de internasjonale generelle medisinske tidsskriftene, og velger ut de artikler vi mener vil kunne ha størst interesse for den jevne norske lege. Erfaringen er at dette er svært populært stoff blant leserne.
Norske leger skal fortsette å ha et nasjonalt samlende fagtidsskrift av høy kvalitet. Det krever en våken og bevisst redaksjon samt dedikerte fagvurderere og forfattere som finner det attraktivt å publisere i norske legers eget tidsskrift. Men nasjonale medisinske tidsskrifter verden over opplever fallende tilfang av gode originale vitenskapelige studier. Tidsskriftet er intet unntak. Årsakene er komplekse, men raskere behandlingstider i spesialtidsskrifter og rent nettbaserte tidsskrifter er blant dem (2). I redaksjonen har vi en løpende debatt om hvordan også denne utfordringen skal møtes. Raskere behandlingstid er et åpenbart tiltak.
Litteratur
1. Sellevold OFM, Bratlid D. Har Tidsskriftet for lang behandlingstid? Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1228-31.
2. Smith R. The death throes of national medical journals. The BMJ blogs 2.3.2016. http://blogs.bmj.com/bmj/2016/03/02/richard-smith-the-death-throes-of-national-medical-journals/ (01.04.16)
19.04.2016
Kollega Knut Gjesdal kom meg i forkjøpet med dette innlegget (1). Sjefredaktøren har svart og erkjent problemet (2), men saken er så viktig at problemet bør påpekes av flere. Mine erfaringer er helt i tråd med Gjesdals. Jeg har gjentatte ganger opplevd tre måneder til første respons, og så tre måneder til neste, etter at forfatterne har svart på alle innspill og produsert ny versjon i løpet av et par uker. Sist, i 2016, måtte jeg purre tre måneder etter 2. gangs innsending. Jeg fikk en beklagelse på en mandag, med løfte om respons i løpet av uka. På fredag ettermiddag var det ikke kommet noe. Sent søndag kveld kom så responsen. Det er nærliggende å tolke dette som at medisinsk redaktør hadde glemt det hele og så tok saken som hastesak på søndagen før aller siste frist.
På denne måten kan det ta henimot et år fra første innsending til aksept. Jeg har hørt fremtredende kolleger si at de ikke gidder å publisere i Tidsskriftet, av ovennevnte grunner, og fordi det er altfor mye pirk i kommentarene. Tidsskriftet er viktig, som generell faglig oppdatering og som "lim" mellom kollegene, men det er i ferd med å komme i vanry og miste konkurranseevnen på grunn av de redaksjonelle prosessene. Dette er dobbelt problematisk når nasjonale tidsskrifter generelt har synkende tilgang på faglig stoff (2). Redaksjonen må ta radikale grep: Det må kreves en median første responstid på maksimum seks uker, og første responstid må aldri være mer enn to måneder. Ved re-innsending bør median responstid være på maksimum fem uker, og responstiden må aldri overstige syv uker. Slike krav oppfyller alle internasjonale tidsskrifter jeg har erfaring med, som regel med god margin. Tidsskriftet har en vei å gå for å komme dit, og den må gås fort.
Litteratur
1. Gjesdal K. Tidsskriftet og manusforfatterne. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:594
2. Brean A. Re.: Tidsskriftet og manusforfatterne. Tidsskr Nor Legeforen 2016 (under trykking)
16.05.2016
Jeg støtter kritikken av manuskripthåndteringen i Tidsskriftet som fremmes av Hans Erik Heier og Knut Gjesdal (1-3), og deler deres erfaringer. Jeg er også enig i deres kritikk av den redaksjonelle utvikling bort fra et fagtidsskrift og i retning "oppsummeringer av andres forskning" og annet, ikke forskningsbasert innhold.
Tidsskriftet utstyrer hver originalartikkel med navn på den redaktør som har håndtert artikkelen, og datoer for når forfatterne har innsendt manuskript og revisjoner. En enkel måte å synliggjøre tidsbruken ville vært også å skrive når forfatterne fikk tilbakemelding fra redaksjonen. Da kan leseren se hvor forsinkelsene ligger.
Litteratur
1. Gjesdal, K. Tidsskriftet og manusforfatterne. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:594
2. Brean, A. Re: Tidsskriftet og manusforfatterne. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:691
3. Heier, HE. Re: Tidsskriftet og manusforfatterne. Tidsskr Nor Legeforen 2016 (først på nett 20.04.2016)
Kommentarer