Jeg er en lykkelig lege og heldig som fikk muligheten som fjerde generasjon. Mitt tidligste minne er fra endeløse ganger på Ullevål, hengende i fars frakk med knirkende støvler på blank linoleum. Det luktet rart og pasientene var gamle og blide. Det var vrient å komme inn på medisin, jeg er elendig med tall og strøk i statistikk og kjemi. Deretter har jeg gledet meg over fagene.
Allmennmedisin omfatter hele mennesket, «det besjælede speciale». Mange, lærerike år i allmennpraksis preger meg og jeg ble oppdratt i og av NSAM. Jeg glemmer ikke åpne eller vanskelige, korte og lange, glade, sorgtunge, unntaksvis skremmende, men alltid berikende møter med mennesker og pasienter. Og de gode kollegene som fortsatt holder stand.
Ekte leger er klinikere, jeg har blitt leder og byråkrat. Før glødet jeg for pasientene, nå gløder jeg for samfunnssikkerhet og beredskap. Før var pasienten viktigst, nå er det demokratiet og det gode verdiforankrede samfunnet vårt.
Utrygghet og uro har nådd Norge, vi er en del av verden, den endres raskt. Klima, terror, tillitsbrist, sikkerhetspolitikk, sykdom og epidemier, teknologi, svekket økonomi, og befolkningsvandringer skaper et nytt, krevende utfordringsbilde. Det er alvorlig og må få ord og beskrivelser som vekker, men ikke skremmer. Vi har nye oppdrag foran oss, begreper som totalforsvarskonseptet må revitaliseres og fylles med reell mening. Prioriteringer mellom sikkerhet og velferd vil bli harde. Helsesektoren i Norge kan utenfra fremstå som introvert og selvopptatt. Kom «ut av boksen», store oppgaver venter og de må løses i fellesskap!
Se videointervju her: http://legeforeningen.no/derfor
