Filippi, Massimo
Oxford textbook of neuroimaging
414 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2015. Pris GBP 125
ISBN 978-0-19-966409-2
Nevroradiologien har gjennom utvikling av CT og MR fått en betydelig økt spesifisitet og diagnostisk verdi de siste tiårene. I tillegg har metoder som ultralyd, positronemisjonstomografi (PET) og enfotonstomografi (SPECT) ført til at diagnostikken spenner over et enormt teknisk spekter med stor nytteverdi for pasient og lege. Selv om spesialitetene fortsatt har ganske klare avgrensninger, er vi kommet nærmere et felles felt som mange ønsker å benevne nevrovitenskap.
Denne boken gir basale, tekniske forklaringer av de enkelte metodene. Kjøp av boken gir direkte tilgang til Oxford Medicine Online for ett år, en fantastisk mulighet til å suge mer lærdom ut av forfattere og referanser. Målgruppen er først og fremst nevrologer og nevroradiologer, men også studenter i nevrofagene.
For radiologene bidrar dette til oversikt over hvilke differensialdiagnoser man kan overveie, men også hvilke metoder som best kan gi klinikeren de svar han ønsker. Dette er problemstillinger man tidligere diskuterte og løste under røntgendemonstrasjonene, men dagens klinikere arbeider ofte med større tidspress og uten enkelt å kunne konsultere et kollegium.
Massimo Filippi er kjent for sitt store engasjement for multippel sklerose, men han har også et stort nettverk til å bygge en lærebok av denne typen. Forfatterlisten er stor, med bidragsytere fra Sverige og Danmark, men dessverre ingen fra Norge, selv om det er norske referanser.
Boken er delt i to hoveddeler over 32 kapitler: metoder og kliniske applikasjoner. Datamengden er stor og overveielsene gode, selv om fremstillingen av metodene dels kan være vanskelig å følge, og ytterligere forenklinger kunne gjort fremstillingen lettere. Det er mange gode illustrasjoner, men noen er dårlige – for eksempel er noen av MR-bildene litt mørke.
Jeg savner også en bedre gjennomgang av CT og MR angiografi selv om disse metodene er meget godt kjent på forhånd. Mer bruk av illustrasjoner, tabeller og oppsummeringer kunne gjort det hele mer lettlest og stimulerende. Her har vi fortsatt en vei å gå i europeisk litteratur sammenlignet med amerikanske lærebøker som Anne Osborns store læreverk om nevroradiologi.
La ikke dette ta bort interessen for Filippis bok, som er interessant for nyutdannede kolleger og studenter, men også for etablerte nevrologer og nevroradiologer. Den er til oppdatering, råd og ettertanke. Vi bør se boken i de fleste nevrologiske og nevroradiologiske bokhyller.
