Hampton, John R.
EKG – let at se
3. utg. 256 s, tab, ill. København: Munksgaard, 2016. Pris DKK 275
ISBN 978-87-628-1489-9
The ECG Made Easy ble utgitt første gang i 1973, og dette er 8. utgave. Den er solgt i en halv million eksemplarer og oversatt til et dusin språk og skal være en introduksjon til EKG for studenter (leger og sykepleiere) og annet helsepersonell.
Det er to deler – en generell introduksjon og så en del der EKG gjennomgås i lys av kliniske problemstillinger. Det er mange gode EKG-eksempler og etter hvert avsnitt en pedagogisk oppsummerende tabell.
Hvordan kan man da, som denne anmelderen, være kritisk? For det første, det pedagogiske prinsippet er mønstergjenkjennelse: «At genkende ekg-forandringer svarer i vid udstrækning til at genkende en elefant – har man set en elefant én gang, glemmer man aldrig, hvordan den ser ud.» Teksten er nærmest blottet for forklaring av hvorfor, oppsettet innbyr til pugging. Som mangeårig EKG-lærer har jeg ingen illusjoner om at slik læring holder lenge. En lege med manglende forståelse og tvilsom hukommelse kan være farlig med et viktig EKG i hendene.
Den andre innvendingen er EKG-formatet, med 25 mm/s. I Norge, Sverige og Finland brukes mest utskrifter med papirhastighet 50 mm/s, som muliggjør presise målinger. En Q-takk på 40 ms er som regel patologisk, mens en på 30 ms sannsynligvis ikke er det. Vi klarer å skille mellom de respektive 2 mm og 1,5 mm brede Q-takkene, men med 25 mm/s (som er vanlig i resten av verden) blir forskjellen bare en kvart millimeter, noe som ofte etterlater tvil. Hos oss monteres som regel standardavledningene i Cabreras rekkefølge, noe som gjør det enkelt å beregne akser og se hvilke avledninger som er naboer. I boken brukes den klassiske, gammeldagse rekkefølgen. Vi opererer med bølger (P, T, U) og takker (Q, R, S), mens briter og dansker bruker waves/takker om alle.
Og så er det et femtitalls altfor upresise formuleringer, viktige utelatelser og enkelte feil. Karotismassasje anbefales på riktige indikasjoner, men det er ingen advarsel om at det kan være farlig ved karstenose. Et anteroseptalt infarkt betegnes anterolateralt. Det bugner av kategoriske utsagn, som f.eks. «QRS-komplekset kan kun have tre abnormiteter – det kan være for bredt, for højt, og det kan indeholde en abnorm Q-tak». Det kan imidlertid også være for lite, og to oppsplittete (fraksjonerte) nabo-QRS regnes i dag av mange som en like sikker infarktmarkør som to patologiske Q-takker.
Men hvis man først har forstått prinsippene for EKG, kan dette være en grei repetisjonsbok før eksamen. Men andre populære og ikke mye tykkere lærebøker er langt å foretrekke.
