Lyngstad, Brit Helene
Kroppen som display
327 s. Oslo: Novus forlag, 2015. Pris NOK 325
ISBN 978-8m2-7099-839-5
Da den franske forfatteren Marie Cardinal i 1976 kom med romanen Gjennom ordene, ble den straks en internasjonal bestselger. Den er sterkt selvbiografisk. Rammefortellingen er psykoanalysen av en rundt 40 år gammel kvinne med intraktable underlivsblødninger og en hallusinatorisk opplevelse. Som en siste utvei søker hun hjelp hos en psykoanalytiker. Vi følger så prosessen i en syv år lang behandling hvor hun etter hvert føler seg «hel» og aldersadekvat og klarer å sette ord på opplevelser, følelser, insikter og erfaringer som hittil har vært «begravet» i hennes kropp.
Den foreliggende boken er en doktoravhandling i litteraturvitenskap. Forfatteren har nærlest Gjennom ordene med hovedvekt på hva kroppsforholdene og kroppsopplevelser kan fortelle om pasienten, og mer generelt om hva kroppen viser frem. Det teoretiske grunnlag er en blanding av psykoanalyse, feminisme, filosofi og litteraturvitenskap. Kroppen som display innledes, som avhandlinger flest, med en 60 siders omfattende og noe oppramsende gjennomgang av alle forfattere innen disse områdene som har skrevet noe om kropp. Den medisinske leser kan trygt hoppe over disse sidene og gå rett på selve nærlesningen. Den er interessant nok. Hvis man vil vite mer om en av forfatterne i nærlesningen, kan man lese om vedkommende i innledningen.
Lyngstads nærlesning av Marie Cardinals bok er fascinerende. Hun viser på en engasjerende måte hvordan hovedpersonens kropp først oppleves og fremvises som sammensnørt, etter hvert som grotesk/karnevalistisk og til slutt som en lykkelig kropp, dvs. en kropp man ikke lenger er seg bevisst. Forfatterens dyptgående fortolkning av disse fenomenene støtter seg i stor grad til andre forfatteres teoretisering, for eksempel Bourdieu, Freud, Merleau-Ponty, Sartre, Skårderud, Kristeva og Toril Moi. Dermed blir dette også en interessant demonstrasjon av hvordan ulike blikk kan utvide forståelsen av en litterær tekst.
Kroppen som display er viktig lesning for alle klinikere, og særlig for dem som behandler somatoforme lidelser, hypokondri, myalgisk encefalopati og spiseforstyrrelser og som utøver psykoterapi. Den kan imidlertid langt fra erstatte lesing av Marie Cardinals bok. Den er et must for alle menneskebehandlere.