Nye psykoaktive stoffer

Fenetylaminer

Fenetylaminene utgjør et stort antall ulike substanser med amfetaminlignende molekylstruktur og amfetaminlignende egenskaper. De selges under egne navn eller som ecstasy og amfetamin (3). Til gruppen tilhører blant annet amfetamin, metamfetamin, parametoksymetamfetamin (PMMA) og metylendioksymetamfetamin (MDMA), også kjent som virkestoff i ecstasy.

Fenetylaminene inntas vanligvis peroralt som pulver, tabletter, kapsler eller dryppet på små papirbiter som så svelges, men kan også inntas intravenøst eller ved inhalasjon. Effekter av fenetylaminer er blant annet økt energi, eufori, oppstemthet og åpenhet samt endrede sanseopplevelser og hallusinasjoner (4).

Parametoksymetamfetamin er i Norge assosiert med over 30 dødsfall siden 2010 (1) – flere enn i noe annet land i Europa. Parametoksymetamfetamin gir mindre rusopplevelse enn amfetamin og metamfetamin, og effektene inntrer langsommere. Inntak av ny rusdose før effektene er inntrådt er trolig årsaken til de fatale overdosene. Stoffet anses å være langt mer toksisk enn metylendioksymetamfetamin og amfetamin/metamfetamin, blant annet på grunn av risiko for serotonergt syndrom (3, 5).

Andre fenetylaminer kan være ekstremt potente og psykoaktive i mikrogramdoser (6, 7).

Syntetiske katinoner, såkalte badesalter

Syntetiske katinoner er stoffer med kjemisk og farmakologisk slektskap til katinon, som er det psykoaktive virkestoffet i blader fra khatplanten Khata edulis. Khat dyrkes i Øst-Afrika og på den arabiske halvøy og er blitt brukt i århundrer på grunn av den stimulerende effekten (8). Noen katinoner selges under falsk varefortegnelse som badesalt eller plantenæring, andre åpenlyst som «lovlige» alternativer til kokain og metamfetamin (9). Det er påvist syntetiske katinoner i beslag solgt både som kokain og metylendioksymetamfetamin (10).

Syntetiske katinoner forekommer vanligvis som pulver, men finnes også som tabletter. Stoffene inntas gjerne peroralt, men kan også inntas intranasalt og rektalt (9). Stoffene er vannløselige og kan blandes ut i drikke (11). Intravenøs bruk av syntetiske katinoner er økende i Europa (1). Rapporterte effekter av syntetiske katinoner er blant annet eufori, bedret humør, bevegelsestrang, økt seksuell lyst, agitasjon, klare tanker og økt pratsomhet (9).

Mefedron og metylendioksipylovaleron (MDPV) har vært de dominerende syntetiske katinonene på markedet, og internasjonalt er disse assosiert med økende antall akutte sykehuskontakter (12). I Norge finnes ingen studier der man har undersøkt dette. Disse midlenes effekter på hjerte- og karsystemet er rapportert å være mer potente enn dem man ser ved inntak av kokain (13). Det er fra andre land rapportert om mange dødsfall etter bruk av syntetiske katinoner inntatt alene eller sammen med andre rusmidler (11).

Tryptaminer

Tryptaminene er avledet av aminosyren tryptofan og utgjør en heterogen stoffgruppe. Alle har hallusinogene egenskaper, og enkelte har i tillegg stimulerende effekter (13). LSD tilhører tryptamingruppen og er det mest potente hallusinogenet vi kjenner (13). Tryptaminer gir kraftige hallusinasjoner med intensiverte sanseinntrykk, eufori, økt kreativitet og økt libido samt en opplevelse av indre ro (11).

Naturlig forekommende tryptaminer er psilocin/psilocybin, som finnes i blant annet spissfleinsopp i Norge, og dimetyltryptamin (DMT), som brukes i Sør-Amerika i forbindelse med religiøse seremonier (9).

De naturlige tryptaminene kan spises eller drikkes, for eksempel som te. Syntetiske tryptaminer kan inntas gjennom munnen, røykes, sniffes eller injiseres (6). I vanlige rusdoser er den akutte toksisiteten lav, men fra andre land er det likevel rapportert om flere dødsfall. Disse tilskrives ikke bare stoffenes toksiske effekter, men også de hallusinogene egenskapene, som kan føre til fatale ulykker (15).

Piperaziner

Piperazin er fra 1950-årene blitt brukt til behandling av innvollsorm, og stoffet er i seg selv ikke psykoaktivt (6). Piperazinavledede stoffer kan imidlertid være psykoaktive. Disse selges gjerne som tabletter under betegnelsen ecstasy, som «lovlige» alternativer til amfetamin og metylendioksymetamfetamin eller med navn som «Legal E» og «Herbal ecstasy». De kan være både sentralstimulerende og hallusinogene, og brukerne beskriver eufori og økt selvtillit.

Piperazinene inntas hovedsakelig peroralt, men sniffing er også rapportert. Effektene er uforutsigbare og kan være alvorlige, selv etter inntak av vanlige rusdoser (16). Det er ikke rapportert om dødsfall som skyldes inntak av piperaziner alene.

Fellestrekk ved fenetylaminer, katinoner, tryptaminer og piperaziner

Fenetylaminer, katinoner, tryptaminer og piperaziner har en rekke felles virkningsmekanismer. Alle påvirker i større eller mindre grad nivåene av dopamin, noradrenalin og serotonin i synapsespaltene i hjernen (9, 10), og de fleste substansene i disse gruppene har sentralstimulerende og/eller hallusinogene effekter.

Noen stoffer, blant annet parametoksymetamfetamin og metylendioksymetamfetamin, har mer uttalt serotonerg virkning enn de andre og forventes derfor å ha mer uttalte entaktogene (effekt på følelser og kommunikasjon) og hallusinogene effekter (14). Stoffer med uttalt serotonerg effekt er imidlertid assosiert med lavere avhengighetspotensial (7).

Ved overdosering ligner det kliniske bildet det man kan se ved overdosering av tradisjonelle sentralstimulerende stoffer som amfetamin og metamfetamin – hypertensjon, takykardi, brystsmerter, agitasjon og hallusinasjoner er vanlig (7, 9).

Syntetiske cannabinoider

Syntetiske cannabinoider har liknende virkninger som tetrahydrocannabinol (THC), som er det viktigste psykoaktive virkestoffet i cannabis. I likhet med THC utøver de syntetiske cannabinoidene sine hovedvirkninger via cannabinoidreseptorer. Syntetiske cannabinoider kan være betydelig mer potente enn cannabisvirkestoffet, med høyere risiko for blant annet kardiovaskulære bivirkninger samt psykose, kramper og koma.

De fleste dødsfall som er rapportert, skyldes effekter som redusert kritisk sans, økt aggresjon, psykoser og angst, som kan føre til ulykker, selvmord og voldsepisoder, men det foreligger også enkeltrapporter om forgiftningsdødsfall, også i Norge (6, 17). Det er også rapportert om hjerteinfarkt assosiert med bruk av disse stoffene (9).