Jeg har «alltid» visst at jeg ville bli lege. Hvorfor, er jeg litt usikker på, men jeg var aldri i tvil om utdannelsen. Jeg har en vag følelse av at drømmen om legeyrket startet da jeg som åtteåring ble operert, men i ettertid er jeg litt usikker på akkurat det.
Jeg har heller aldri vært i tvil om at jeg tok et korrekt valg. Det har vært enormt tilfredsstillende å hjelpe mennesker med forskjellige sykdommer. Ganske raskt ble jeg interessert i kardiologi, som jo er et fag med mye dramatikk og blålys. I de 20 årene jeg har jobbet med kardiologi, har faget endret seg radikalt, og vi har opplevet en medisinsk revolusjon – med avanserte diagnostiske metoder til ablasjonsbehandling av arytmier og implantasjon av klaffer.
Etter hvert har jeg jobbet mye med forskning og har vært bi- eller hovedveileder for 18 stipendiater som har fullført en PhD. Det er stadig en meget god opplevelse å få akseptert en artikkel i et medisinsk tidsskrift, og som vi har jobbet med i kanskje flere år. I fire år nå har jeg vært leder for vitenskapskomiteen i European Association of Cardiovascular Imaging og leder arbeidet med europeiske retningslinjer for bildediagnostikk innen kardiologi. Gjennom denne stillingen og pga. forskningsvirksomheten blir jeg invitert til å holde foredrag i mange land rundt i verden for å undervise om noe av det jeg har lært som kardiolog og forsker i Oslo.
Men jeg er mest stolt av å være ansatt på kardiologisk avdeling på OUS, nå også som avdelingsleder. Det er imponerende å se alle ansatte som til enhver tid utfører den best mulige behandlingen for pasientene våre.
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
