Aminoff, Sofie R.
Langeberg, Trine Vik
Melle , Ingrid
Psykose og samfunn
210 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 349
ISBN 978-82-15-02469-1
Denne utgivelsen springer ut fra Norment K.G. Jebsens senter for psykoseforskning, Norment, og er rettet mot studenter og praktikere innenfor psykisk helsevern. Målsettingen er å gi et bredt bilde av psykotiske lidelser, med særlig vekt på psykososiale miljøfaktorer.
Det er syv selvstendige kapitler og en avsluttende kommentar. Boken starter med en beskrivelse av hva som legges i begrepet «psykoselidelser»: diagnostikk og biologiske funn. Deretter drøftes betydningen av risikofaktorer som urbanitet, barndomstraumer, migrasjon, etniske minoriteter og rus. Samfunnets betydning for utvikling og forløp, og ikke minst symptombedring, versus funksjon i utdanning og arbeid, er viet god plass. Det hele avrundes med en oppsumering/ avsluttende kommentar. Språket er konsist og godt, og illustrasjoner og tenkebokser er nennsomt plassert i teksten.
Psykose er ikke en egen diagnose. Det er psykotiske symptomer ved en rekke lidelser, særlig bipolar I-lidelser, schizofrenier og paranoide psykoser. Både kunnskaper om symptomer, utbredelse, arv og miljø samt biologiske tegn peker mer mot det som er felles enn det som er forskjellig for disse lidelsene, noe som rettferdiggjør bokens vinkling. Forfatterne hevder at biologisk forskning så langt ikke har klart å gi noe entydig svar på risiko, årsakssammenhenger og utvikling eller forløp av psykoselidelser. Et av de mest bastante funnene er at arvelighet spiller en stor, men ikke deterministisk rolle. Man vet at risikoen for å bli syk er større jo nærmere i slekt man er – opptil over 50 % hos eneggede tvillinger. Men det viktige spørsmålet er jo hvorfor mer enn halvparten av nære slektninger til pasienter med psykoselidelser faktisk selv ikke blir syke.
Hvordan går det med pasientene? Forskningen på hvilke miljøfaktorer som er av størst betydning for bedring og funksjonsgjenvinning er i dag mangelfull, og forfatterne viser at det kanskje viktigste feltet for selvrealisering, nemlig deltagelse i arbeidslivet, er lav hos de syke.
Hva kan vi lære om negative og beskyttende faktorer i miljøet? Resultatene er fortsatt relativt uspesifikke, på samme måte som man finner at en lang rekke gener bidrar til sårbarhet for både schizofreni og bipolar lidelse.
I en diskusjon om samfunnsforholdenes betydning for forekomst av psykoselidelser savner man en nærmere fremstilling om endringer i forekomst i forhold til endringer i samfunnet over tid, under konflikter og mellom kulturer. Er det mer eller mindre nå enn i tidligere tider?
Hver forfatter har ansvar for hvert sitt kapittel samt en felles avsluttende kommentar. Men det kan lett bli mye overlapping når hver enkelt skal presentere bakgrunn og rammeverk rundt sitt emne, særlig når disse som her er relativt nær beslektet.
