Andrew, Erik
Gift og forgiftninger i Norge
217 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2015. Pris NOK 349
ISBN 978-82-02-48891-8
Forfatteren gir en presentasjon av forgiftninger i Norge i et medisinsk, historisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Det er en spennende vri på et omfattende tema. Boken er ment å være opplysende og tankevekkende for enhver som er opptatt av gift og forgiftninger. Den er ikke skrevet som en lærebok, men skal være egnet for bruk i utdanningssammenheng.
Gjennom 13 kapitler får leseren en kort gjennomgang av forgiftningsepidemiologi, ulike typer forgiftninger med legemidler, mat, planter eller dyr, giftmord i Norge, forgiftning av berømte norske personer, forgiftninger i norsk mytologi, forgiftninger omhandlet i kunst og kultur, og ansvarsfordeling innen forgiftningsområdet.
Språket veksler mellom muntlig populærvitenskapelig og tyngre fagspråk. Tidvis er det en oppramsende stil. Teksten er supplert med både lettfattelige bilder og mer komplekse tabeller fra vitenskapelige artikler.
Fakta som presenteres, er noe upresise. Forfatteren skriver at de fleste av oss trolig vil oppleve en akutt forgiftning i løpet av livet, uten at dette utdypes. Videre skriver forfatteren at langt flere kvinner enn menn blir innlagt med selvpåført forgiftning, mens rusoverdoser er vanligst hos menn. Dette var riktig tidligere, men i senere tid har denne forskjellen utjevnet seg. Interessant nok viser de siste dataene at rusmønsteret hos yngre kvinner nesten er på nivå med det hos yngre menn.
Det er en krevende oppgave å dekke et så bredt tema på 213 sider, og det bærer teksten preg av. Forfatteren ramser opp hvilke norske forfattere, diktere og filmskapere som har omtalt gift i sine verker. Man lærer at man kan få A-vitaminforgiftning ved å leve på isbjørnkjøtt i arktiske strøk, og at den norrøne guden Balder umulig kan ha dødd av misteltein slik mytologien hevder. Noen kjente giftmord i Norge er forklart. Tekst fra to studentrevysanger fra 1960-årene er gjengitt uten at dette utdypes. Forfatteren har gått gjennom Asbjørnsen og Moes komplette verker og identifisert hvilke eventyr som omhandler gift. Disse eventyrene er kort gjenfortalt før neste tema. Komplett liste over anbefalt lagerhold av motgifter fra Giftinformasjonen er også gjengitt, uten at dette forklares nærmere.
Boken kan oppfattes som litt tunglest og overfladisk, men samtidig kan den oppfattes som en bred innføring i temaet. Det er litt vanskelig å definere målgruppen. Jeg vil si at det verken er en forklarende lærebok eller en lettlest bok å ha med på ferie. Den egner seg nok mest som en kuriositet for alle med interesse for forgiftninger.
