Callesen, Torben
Mogensen, Christian Backer
Petersen , Dan Brun
Den akutte pasient
3. utg. 480 s, tab, ill. København: Munksgaard, 2016. Pris DKK 575
ISBN: 978-87-628-1417-2
Dette er tredje utgave av en lærebok beregnet for medisinstudenter og de yngste legene i akuttmottaket. Den internasjonale interessen for fremskutt kompetanse ved mottak av akuttinnlagte pasienter er økende, og denne utgivelsen understøtter denne interessen. Målgruppen er tydelig: mottakende leger. Mye av den akutte delen av den samlede medisinen er presentert i de 32 kapitlene. Unntatt er traumer, pediatri og kirurgi hvor det henvises til annen litteratur.
De ulike kapitlene er bygd opp både tradisjonelt etter diagnoser, men også etter symptompresentasjoner, for eksempel ABCDE-regelen. Sistnevnte omfatter for eksempel avsnitt om åndenød og endret bevissthetsnivå, noe som gjør at boken også kan fungere som en akutt oppslagsbok – ikke bare som en lærebok. Særlig verdifullt synes jeg det er at man oppsummerer tidsmessig hva man skal gjøre/ha gjort de første fire timene etter mottak av pasientene. Dette fungerer som en sjekkliste og er alltid nyttig. Nytt i denne utgaven er et eget avsnitt om ultralydundersøkelser som forventes å bli et viktig diagnostisk hjelpemiddel for leger i akuttmottakene. I avsnittet om hudsykdommer er det mange fine illustrasjoner som gir pedagogisk støtte til forståelsen.
De fleste tilstandene er omtalt på en slik måte vi vil behandle det her i Norge. Skulle jeg påpeke potensielle forbedringspotensialer, kunne det vært å skille bedre mellom akutte og kroniske dysnatremier. Her bærer fortsatt omtalen preg av at man behandler kroniske forstyrrelser (varighet > 48 timer), hvor den endokrinologiske tilnærmingen er vanligst, med forsiktig korreksjon av frykt for osmotisk demyeliniseringssyndrom. Her savner jeg den overgripende akuttmedisinske føringen om at «natriumforstyrrelser skal korrigeres i samme hastighet de oppstår». I tillegg kunne man vært flinkere, i stikkordregisteret, til å presisere hovedsiden tilstanden er omtalt på. Det blir fort leting mellom flere sider. I avsnittet om lungeemboli skriver man at en arteriell blodgass ofte er normal – noe jeg synes knapt forekommer. Det er her heller ikke omtalt bruk av ultralyd/ekkokardiografi i diagnostikk av større lungeembolier, men blar man frem til avsnittet om ekkokardiografi, finnes omtale ved lungeemboli. Her bør det redigeres bedre.
Boken er skrevet på dansk, som jo er vårt opprinnelige skriftspråk, og er således lett å lese. Disposisjonen bidrar også til en lettlest tekst. Boken er god og kan anbefales alle som satser på en sannsynlig ny norsk spesialitet knyttet til akuttmottak, eller som av andre grunner ønsker å fokusere på – og forbedre – sitt eget i legearbeid i akuttmottaket.
