Old Drupal 7 Site

Nevrobiologisk perspektiv på psykoterapiens virkningsmekanismer

Erik Falkum Om forfatteren
Artikkel

Cozolino, Louis

Why therapy works

Using our minds to change our brains. 288 s. New York, NY: W.W. Norton & Company, 2016. Pris USD 24

ISBN 978-0-393-70905-6

Forfatterens utgangspunkt er at han på tross av sin brede psykoterapeutiske utdanning ikke synes han har kunnet forklare psykoterapiens virkningsmekanismer på noen presis måte. I denne boken søker han etter svar i evolusjonsbiologien og nevrobiologien.

Det beskrives hvordan evolusjonen har gjort vår hjerne ekstremt sårbar for dysregulering, dissosiasjon og tankefeil. De primitive ikke-verbale og raske systemene for sansing, bevegelse og kroppslige prosesser er utilgjengelige for bevisst refleksjon og omtales som det ubevisste, som implisitt hukommelse og somatisk hukommelse. Mens hjernen behandler sensorisk, motorisk og emosjonell informasjon i løpet av 10 – 50 millisekunder, krever bevisst prosessering 500 – 600 millisekunder. Et halvt sekund er lang tid når det gjelder nevral kommunikasjon, men forskjellen kan knapt registreres bevisst. I løpet av det halve sekundet skanner hjernen kropp, hukommelse og emosjoner for relevant informasjon og konstruerer den aktuelle erfaringen over en templat fra fortiden. Idet vi blir oss bevisst en opplevelse, har den vært prosessert mange ganger, minner er aktivert og komplekse atferdsmønstre initiert. Ifølge forfatteren kaster denne forskjellen i prosesseringshastighet mellom ubevisste og bevisste systemer lys over det sentrale kliniske begrepet overføring.

Tilknytning mellom foreldre og barn vokste frem gjennom naturlig seleksjon fordi den økte barnets og familiegruppens sjanse for å overleve. Nevrobiologisk forskning tyder på at psykoterapeuten kan bidra til endring i utrygge tilknytningsskjemaer ved å være den foreldrefiguren pasienten har manglet, over et stykke tid. Tilknytningen til terapeuten vil etter hvert svekke implisitt hukommelse om emosjonell krenkelse i nære relasjoner. Båndet reduserer pasientens aktivering og angst og fremmer dermed læring som styrker kortikal hemning av kamp-flukt-reaksjonen. Psykoterapiforskningen understreker relasjonens sentrale betydning, men har ikke gitt noe omforent svar på spørsmålet om hvorfor den er viktig. Cozolino argumenterer ganske overbevisende for at viktige deler av svaret må søkes på nevrobiologisk nivå.

Why therapy works er skrevet for det allmenne publikum og inneholder ingen referanser eller litteraturliste, noe den etter min oppfatning ville tjent på. Det går ikke alltid klart frem når forfatteren refererer empiriske funn og når han presenterer hypoteser. Dette er imidlertid en meget velskrevet, perspektivrik og tankevekkende bok som klinikere og forskere på psykoterapifeltet vil ha stor glede av.

Anbefalte artikler