Følelser, fellesskap og rørende innlegg. Fem av landsstyrets delegater forteller om hva de kommer til å huske fra årets møte.
Årets landsstyremøte var det største landsstyremøtet Legeforeningen har arrangert. 145 delegater fra hele landet, fra 20 til 80 år, var samlet til dyst på Soria Moria hotell.
–Landsstyremøtene samler foreningen på tvers av fag og foreningsgrenser, sier generalsekretær Geir Riise.
– Mange er nok misunnelige på en organisasjon som samler mennesker i et så stort aldersspenn, – og med så stort engasjement.
I sin tale på landsstyremøtets siste kveld ga han noen av delegatene litt ekstra oppmerksomhet, deriblant landsstyremøtets yngste delegat, som også understreket hans poeng om iver for faget.
– Hun sitter akkurat nå og leser til eksamen.
Forventet låst dør
Eksamen er også det som engasjerer den desidert yngste landsstyredelegaten mest. Bergen hvor Stine Korsvold (20) er førsteårsstudent, har studentene nettopp fått ny studieplan.
Stine Korsvold, Norsk medisinstudentforening
– Før hadde man eksamen etter hvert kurs, nå har vi store samleeksamener etter hvert semester. Vi har færre forelesninger, men like mye pensum. Det gjør at forelesningene fort kun består av å flippe gjennom 120 Power Point-slides, forklarer hun.
Variasjon i undervisningen er også et problem slik Korsvold ser det.
– Vi trenger nasjonale læringsmål for grunnutdanningen for at det skal være tydelig hva som er forventet når du kommer ut i turnus. Det bør ikke være sånn at du lærer mye om en spesifikk kreftmedisin bare fordi en foreleser liker temaet godt.
Delegatene fra Norsk medisinstudentforening (Nmf) fikk skryt fra talerstolen for gode, velforberedte innlegg.
– Det var skummelt å gå opp på talerstolen, men det er et skikkelig boost å få ros og se at vi kan ha like betydningsfulle innlegg som de andre delegatene. Til tross for nervøsitet før eget innlegg, synes Korsvold moderorganisasjonen er løsere i snippen enn sin egen organisasjon. Særlig med tanke på delegatenes bevegelsesfrihet.
– I Nmf er dørene låst når man stemmer og det holdes full kontroll over alle delegater. Men så er vi til gjengjeld bare 27 delegater.
– Grådig spennende
Korsvold var ikke alene om å være ny. Halvparten av deltagerne på landsstyremøtet var på sitt første landsstyremøte.
– Det er grådig spennende å være her, sier Ronny Cassells (44) entusiastisk. Han er ny leder i Sogn og Fjordane legeforening.
– Det er fint å få treffe selve bærebjelken i foreningen – de tillitsvalgte. Cassells møtte behørig pyntet til sitt første landsstyremøte. Han var den eneste på festmiddagen i kilt.
– Jeg er halvt skotsk og har tilbragt mye tid i Skottland. Jeg liker å trekke frem kilten siden det er en skikkelig festdrakt.
Hjertesaken til fastlege og sykehjemslege Cassells er distriktet.
– De unge drar til byen, men de gamle blir i distriktet. Vi trenger et mer desentralisert helsevesen, et helsevesen som er der de gamle og syke bor, sier han. Cassells var fornøyd med at ønske om flere turnusplasser og utplassering på legekontor tidlig i utdanningsløpet for nye leger, var blant innspillene på landsstyremøtet.
– Møtet har gitt meg følelsen av at vi har Legeforeningen i ryggen i arbeidet for rekruttering til distriktene.
– Rørende å se personlig takk
Landsstyremøtet samler leger fra alle landsdeler, med ulike spesialiteter, i ulike deler av utdanningsløpet og yrkeslivet, – og ulike hjertesaker. Ett punkt på agendaen engasjerte likevel alle: Helsepolitisk debatt med helseminister Høie, Sp-politiker Kjersti Toppe og Ap-politiker Torgeir Michaelsen.
– Det er artig å komme på landsstyremøte og få med seg debatter på et høyt nivå, sier Marte Kvittum Tangen (44).
Marte Kvittum Tangen, leder Hedmark legeforening
Tangen er fastlege og nyvalgt leder i Hedmark legeforening. Hun er opptatt av juridisk bistand til tillitsvalgte og trekker frem foretakstillitsvalgt ved UNN, Elisabeth Olstad, sitt innlegg i debatten som landsmøtets mest minneverdige øyeblikk.
– Det er rørende å se en tillitsvalgt som opplever personlige belastninger stå fram og takke helseministeren personlig for hans støtte.
Olstad har stått i konflikt med sin arbeidsgiver over arbeidsforholdene ved arbeidsplassen. Flere merket seg innspillet til Olstad. Kristin Kornelia Utne (34), styremedlem i Yngre legers forening (Ylf) håper nå på endring.
Kristin Utne, Yngre legers forening
– Jeg håper på oppfølging og tiltak. Jeg kjenner flere som har opplevd dette med varierende alvorlighetsgrad og jeg håper ikke dette går i glemmeboka, sier Utne.
Samhold på tvers
Kristin Utne er for veteran å regne. I år er det ti år siden hun deltok på sitt første landsstyremøte som Nmf-delegat.
– Da jeg for første gang deltok som leder av en delegasjon var det er stor debatt om organisering av turnustjenesten. Nmf gikk inn for overgang til søknadsbasert turnus. Det var spennende å jobbe for å få landsstyret til å støtte vårt syn, forteller Utne.
– Det var en lang debatt og ikke en enstemmig resolusjon, for å si det sånn. Men det endte med at landsstyret gikk inn for søknadsbasert turnus.
Utne setter stor pris på muligheten landsstyremøtet gir til å utveksle erfaringer og lære.
– Landsstyremøtet bygger samhold på tvers av spesialiteter. Jeg gleder meg alltid til landsstyremøtet, det er nok en av grunnene til at jeg har vært tillitsvalgt så lenge.
Ronny Cassels, leder Sogn og Fjordane legeforening
Rødvin, snitter og et mulig comeback
Kolbjørn Forfang var med sine 81 år årets desidert eldste delegat. Han deltok på sitt første landsstyremøte tidlig på 70-tallet. Han har sittet i sentralstyret og vært visepresident, og er nå nestleder i Eldre legers forening. Sist han var på landsstyremøtet var i 1998.
Kolbjørn Forfang, Eldre legers forening
– Det er mye som har forandret seg opp gjennom årene, sier Forfang.
– Tidligere ledet presidenten møtene, noe som ga ham muligheter til å påvirke presidenten og kunne føre til en viss maktutøvelse.
Men Legeforeningens grand old man vil ikke si noe nærmere om tid og sted for slik påvirkning. Det han vil røpe er at det har vært mange lange netter.
– Før var møtene mer uforutsigbare sier han kort før han utdyper: – Jeg husker spesielt godt da vi skulle lage det første prinsipp- og arbeidsprogrammet i Alta i 1991. Det kom inn kolossalt mange forslag. Jeg ledet komiteen som skulle ta seg av alle forslagene, samordne dem og presentere forslag for sentralstyret for gjennomgang før de ble sendt til landsstyret.
Vi startet etter middag og ble sittende med rødvin og snitter til klokken fire-fem om morgenen. Dette ga jo nødvendigvis komitemedlemmene en god anledning til å ri sine egne kjepphester, sier han lurt.
– I år har det vært et hyggelig gjensyn med mange gamle kjente, et slags comeback.
– Er det mulig vi ser deg igjen til neste år?
Forfang smiler et lunt smil. Det ser ut til at de viktige politiske stridsspørsmålene har gitt blod på tann for en gammel kjenning.
– Det kan nok godt hende.
