Stadig sykere pasienter behandles i kommunene. Sterkere medisinskfaglig ledelse er nødvendig for å sikre gode tilbud, mener Legeforeningen.
BEDRE KOMMUNETILBUD: – Endringene i primærhelsetjenesten vil gi muligheter til å styrke helsetilbudet og gjøre den mer faglig utfordrende for leger og annet helsepersonell, sa Ole Johan Bakke under sitt innlegg om medisinskfaglig ledelse i primærhelsetjenesten på landsstyremøtet. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen
Kommunehelsetjenesten oppfattes av mange som oppstykket og for dårlig samordnet, og det er tverrpolitisk enighet om at det kreves store endringer i årene som kommer.
– En viktig grunn til fragmenteringen av tjenestene er en manglende satsning på ledelse fra kommunenes side, sa Ole Johan Bakke, sentralstyremedlem i Legeforeningen, under foreningens landsstyremøte i slutten av mai.
Han leder arbeidsgruppen for Legeforeningens satsningsområde om bedre ledelse i primærhelsetjenesten. Under landsstyremøtet ble det vedtatt en resolusjon som slår fast at det trengs bedre samarbeid for å sikre pasientene en helhetlig oppfølging.
– Jeg er veldig opptatt av god ledelse – det er viktig overalt i helsetjenesten. Vi fastleger er utsatt for veldig lite ledelse. Men mitt inntrykk er at fastlegene både vil og kan ledes, sa Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen, før hun presenterte resolusjonen.
Stor variasjon
I dag er det svært stor variasjon mellom de ulike kommunene i satsning på ledelse av leger. Til sammen 80 prosent av kommunepolitikerne har liten kjennskap til virkemidlene overfor legetjenesten, eller mener at disse ikke blir riktig brukt, ifølge en fersk rapport fra Agenda Kaupang.
– Styrket medisinskfaglig ledelse vil gi mer koordinerte tjenester og et bedre tilbud til pasientene, sa Bakke.
Kommunene behandler i dag pasienter som tidligere ville være innlagt på sykehus – og pasienter skrives ut fra sykehus i en tilstand som krever mer komplisert medisinsk behandling.
– Da er det problematisk at grunnleggende ledelsesbetingelser ikke er på plass, hverken med ressurser eller kjennskap til virkemidlene. Tjenesten er underledet, sa Bakke.
Petter Brelin, leder i Norsk forening allmennmedisin, beskrev organiseringen i kommunene som siloaktig:
– Kommunene tar i mot stadig sykere pasienter. Men kommunikasjonen er ofte dårlig og samarbeidet mellom helseinstitusjonene er vanskelig. Fastlegene trenger flere ledere med medisinskfaglig kompetanse. Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det mer attraktivt for leger å engasjere seg i driften av helsetjenesten, sa Brelin.
Gir muligheter
Endringer i primærhelsetjenesten i årene som kommer gir muligheter til å styrke tilbudet, mener Bakke.
– Flere leger må inn i lederposisjoner i kommunehelsetjenesten og på fastlegekontorene. Legene kjenner behovene og utfordringene best, sa han.
Derfor har arbeidsgruppen laget en delrapport med beskrivelse og anbefaling av formell ledelsesutdanning for leger i kommunehelsetjenesten. Legeforeningen har inngått et nytt samarbeid med Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
