Davies, James
Sammenbrudd
Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gavn. 246 s. Oslo: Abstrakt forlag 2016.
Pris NOK 345ISBN 978-82-7935-382-9
Dette er en bok som mange burde lese! Målgruppen er fagfolk, politikere og brukere av psykiatriske helsetjenester. Forfatteren er «reader» i sosialantropologi og psykoterapi ved University of Roehampton i London og praktiserende psykoterapeut. Han har doktorgrad i sosial og medisinsk antropologi.
Davies beskriver hvordan den diagnostiske manualen DSM er laget. Gjennom eksklusive intervjuer med personene som skapte de ulike versjonene, beskriver han det manglende vitenskapelige grunnlaget som moderne vestlig psykiatrisk diagnostikk er basert på.
Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut større mengder psykiatriske medikamenter enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske?
Davies viser hvordan psykiatriske diagnoser ikke er uttrykk for tilstander som oppdages, men er medisinske konstruksjoner basert på symptomer og atferd, hvor hensikten er å skille unormale tilstander fra normale. Symptomer betraktes som manifestasjon av underliggende sykelig tilstand hos enkeltindividet.
Forfatteren hevder at omfattende hjerneorganisk forskning de siste tiårene kun har hatt liten eller ingen konkret betydning for forståelsen av grunnlaget for psykiske problemer. Likevel er det implisitt i den rådende tenkningen at årsakene til psykiske feilfunksjoner først og fremst er biologiske. Han problematiserer hele den biologiske sykdomsmodellen.
Han viser hvordan DSM-systemet har ført til en medikalisering av livserfaringer som tidligere ble oppfattet som normale livsproblemer, og hvordan denne tenkningen er spredd globalt.
Psykiater og klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, Magnus Hald, skriver i et meget nøkternt og balansert forord til den norske utgaven at det er «svært tankevekkende at denne erkjennelsen frem til i dag har fått så begrenset gjennomslag i offentligheten og ikke minst i psykiatrien selv. Psykiatrien synes i liten grad å være i stand til å ta denne kunnskapen inn over seg».
Jeg kunne ikke si meg mer enig. Boken er et viktig bidrag i den pågående debatten om moderne vestlig forståelse av psykisk lidelse og anbefales på det varmeste.
