Mange pårørende til intensivpasienter rapporterte om symptomer på klinisk depresjon og redusert livskvalitet i en kanadisk studie.
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Livskvalitet og depresjonssymptomer hos pårørende til intensivpasienter er lite undersøkt. I en nylig publisert multisenterstudie besvarte 280 pårørende til like mange respiratorpasienter spørreskjemaer om klinisk depresjon, psykologisk velvære og helserelatert livskvalitet (1). Spørreskjemaene var validerte og ble besvart syv dager, tre måneder, seks måneder og ett år etter at pasienten ble utskrevet fra sykehuset.
Syv dager etter at pasienten hadde kommet hjem, rapporterte 53 % av de pårørende symptomer forenlig med klinisk depresjon. Etter ett år gjaldt dette fremdeles 27 %. Helserelatert livskvalitet var betydelig redusert i hele oppfølgingsperioden. Yngre pårørende rapporterte mer symptomer enn eldre. Å stelle for den syke slik at det gikk utover andre aktiviteter, var assosiert med dårligere livskvalitet. Manglende følelse av mestring og følelse av tap av kontroll over eget liv var assosiert med økte symptomer og lavere livskvalitet, mens sosial støtte og personlig vekst og utvikling hadde en beskyttende effekt.
– Det er uklart hvilken profesjonell oppfølging pasientene i denne studien fikk, men uansett er det fare for at pårørende kan få helseproblemer når de gis for stort ansvar, sier Øivind Ekeberg, som er psykiater og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
– Redusert livskvalitet er neppe begrenset til pårørende av pasienter som har ligget i respirator, men vil sannsynligvis gjelde ved mange kroniske sykdommer, særlig ved stort pleiebehov, dårlig funksjonsnivå eller alvorlig psykisk lidelse. Det er behov for flere og mer omfattende studier av pårørendes helse, også i Norge, ikke minst nå som behandlingstiden i sykehus blir stadig kortere og større ansvar for pleie dermed legges på de pårørende, sier Ekeberg.
