| Tidsskrift for Den norske legeforening

Hjerteinfarkt, mettet fett og kolesterol

Kjetil Retterstøl Om forfatteren

Kjetil Retterstøl

Kjetil Retterstøl (f. 1962) er spesialist i medisinsk biokjemi og professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, og overlege ved Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus. Han leder forskningsgruppen Aterosklerose og lipidologi og Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. I tillegg er han nestleder i Nasjonalt råd for ernæring.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt honorar fra Sanofi, Mills DA, Amgen, MSD, Chiesi, Takeda, Norsk cardiologisk selskap, Den norske legeforening, Norges forskningsråd.

Email: kjetil.retterstol@medisin.uio.no

Kommentarer

(3)

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

RE: Hjerteinfarkt, mettet fett og kolesterol

05.09.2016

Paal Røiri

Om forfatteren

Paal

Røiri

siviløkonom

paal@roiri.no

Interessekonflikt:

Nei

Kjetil Retterstøl bruker 4S-eksperimentet som bevis på kolesterolhypotesen (1). Det er imidlertid ett problem at ingen av de korrekt utførte statineksperimentene, der man har rapportert den totale dødeligheten, har lykkes like godt som 4S (2). Reduksjonen har i de fleste vært enda mindre enn 2 %. I 4S var det dessuten 17 kvinner som døde av hjerteinfarkt i statingruppen, bare 13 i kontrollgruppen. Retterstøl glemmer å fortelle at Merck samtidig med 4S startet det første primærpreventive statineksperiment, EXCEL (3). Det ble avbrutt etter 48 uker, muligens fordi det var 0,5 % som døde i behandlingsgruppen mot bare 0,2 % i kontrollgruppen.

Retterstøl mener at dietteksperimentene beviser kolesterolhypotesen, men han nevner bare de to som resulterte i en beskjeden forbedring, og ingen av de mange mislykkede eksperimentene. I to av disse økte faktisk dødeligheten med statistisk sikkerhet (4,5). En metaanalyse av kosteksperimentene har dessuten trukket i tvil effekten av å erstatte mettet fett med flerumettet fett i sekundærprofylakse av koronar hjertesykdom (6).

Retterstøl sammenligner statinbehandlingen med bruk av sikkerhetsbelte. Et sikkerhetsbelte er imidlertid ufarlig, det er ikke statinbehandling. Tallrike rapporter fra uavhengige forfattere har pekt på mange alvorlige bivirkninger (7). Den vanligste er muskelsvekkelse og/eller -smerter, hvilket kan hindre trening og mosjon, den beste og ufarligste måte å forebygge hjertekarsykdommer på. Og det er mange andre bivirkninger. På internett har legen Kelly Brogan lagt flere lenker til vitenskapelige artikler om statinenes bivirkninger (8). Få kjenner til bivirkningene, fordi de i følge statinrapportene er sjeldne. En forklaring er at man starter eksperimentene med å teste medisinen på deltagerne, og de som ikke tåler den utelukkes fra selve eksperimentet.

Litteratur

1. Retterstøl K. Hjerteinfarkt, mettet fett og kolesterol. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136

2. Kristensen ML, Christensen PM, Hallas J. The effect of statins on average survival in randomised trials, an analysis of end point postponement. BMJ Open 2015;5(9):e007118.

3. Bradford RH, Shear CL, Chremos AN et al. Expanded clinical evaluation of lovastatin (EXCEL) study results: III. Efficacy in modifying lipoproteins and implications for managing patients with moderate hypercholesterolemia. Am J Med. 1991;91:18S-24S.

4. Woodhill JM, Palmer AJ, Leelarthaepin B, et al. Low fat, low cholesterol diet in secondary prevention of coronary heart disease. Adv Exp Med Biol 1978;109:317–30.

5. Ramsden CE, Zamora D, Majchrzak-Hong S et al. Re-evaluation of the traditional diet-heart hypothesis: analysis of recovered data from Minnesota Coronary Experiment (1968-73). BMJ. 2016;353:i1246. doi: 10.1136/bmj.i1246.

6. Schwingshackl L, Hoffmann G. Dietary fatty acids in the secondary prevention of coronary heart disease: a systematic review, meta-analysis and meta-regression. BMJ Open 2014;4:e004487. doi: 10.1136/bmjopen-2013-004487.

7. Diamond DM, Ravnskov U. How statistical data deception created the appearance that statins are safe and effective in primary and secondary prevention of caardiovascular disease. Expert Rev Clin Pharmacol. 2015;8:201-10.doi: 10.1586/17512433.2015.1012494.

8. Brogan K, Ji S. Cracking the Cholesterol Myth: How Statins Harm The Body and Mind. http://www.greenmedinfo.com/blog/cracking-cholesterol-myth-how-statins-harm-body-and-mind. (02.09.16)

RE: Hjerteinfarkt, mettet fett og kolesterol

07.09.2016

Kjetil Retterstøl

Om forfatteren

Kjetil

Retterstøl

UiO, Avdeling for ernæringsvitenskap og OUS, Lipidklinikken

Overlege, professor

kjetil.retterstol@medisin.uio.no

Interessekonflikt:

K. Retterstøl svarer:

Pål Røiri sår igjen tvil om statiners effekt ved å vise til Excel studien (publisert i 1991) og 4S (publisert 1994). Naturligvis kan statiner gi bivirkninger, det må vektes ved tolking av resultatene og Røiri omtalte videre 4S studien korrekt med at «Den absolutte reduksjonen var imidlertid bare på 3,3 %». Problemet er bare at dette er «ubetydelig» etter hans mening. Hvordan kan han konkludere slik når det 74 færre personer i 50 års alderen døde ved å behandle 2 223 personer med statiner i 5,4 år og i tillegg fikk 191 færre personer alvorlig hjertesykdom?

Røiri antyder, utrolig nok, at statiner ikke virker på kvinner fordi i 4S døde 17 kvinner av hjerteinfarkt i statingruppen, bare 13 i kontrollgruppen, altså 4 ekstra døde i behandlingsgruppen. Studien kom altså i 1994 og før 4S visste man ikke om statiner reduserte død og hjertesykdom. Det man imidlertid visste var at det pågikk mange studier. Før resultatene fra studiene var kjent, altså prospektivt, skrev man en protokoll om hvordan alle studiene skulle slås sammen for senere å bli undersøkt på forhåndsdefinerte endepunkter (1). Da 174 000 personer var inkludert, hvorav 46 675 kvinner, fant man at 1 mmol/L senkning i LDL kolesterol ga 20 % reduksjon i risiko for kardiovaskulære hendelser (2) og det var ingen kjønnsforskjell (3).

Røiri har engasjert seg i "kolesterolhypotesen" i mange år. Jeg har en følelse av at det aldri vil bli mulig å overbevise Røiri om at både sunt kosthold og statiner har sin berettigede plass i forebyggende medisin, og jeg deler derfor Knut Gjesdals oppfatning om at «slik faktafornektelse er provoserende».

Litteratur

1. Protocol for a prospective collaborative overview of all current and planned randomized trials of cholesterol treatment regimens. Cholesterol Treatment Trialists' (CTT) Collaboration. The American journal of cardiology. 1995;75(16):1130-4.

2. Baigent C, Blackwell L, Emberson J, Holland LE, Reith C, Bhala N, et al. Efficacy and safety of more intensive lowering of LDL cholesterol: a meta-analysis of data from 170,000 participants in 26 randomised trials. Lancet. 2010;376(9753):1670-81.

3. Fulcher J, O'Connell R, Voysey M, Emberson J, Blackwell L, Mihaylova B, et al. Efficacy and safety of LDL-lowering therapy among men and women: meta-analysis of individual data from 174,000 participants in 27 randomised trials. Lancet. 2015;385(9976):1397-405.

RE: Hjerteinfarkt, mettet fett og kolesterol

09.09.2016

Paal Røiri

Om forfatteren

Paal

Røiri

siviløkonom

paal@roiri.no

Interessekonflikt:

Nei

Jeg registrerer at Retterstøl fortolker resultatene fra studiene jeg har referert til annerledes enn meg. Mitt anliggende har blant annet vært å påpeke manglende oppmerksomhet rundt bivirkninger av medikamentene samt liten effekt av statiner på befolkningsnivå brukt som primærprofylakse mot hjerte-karsykdom. Legemiddelindustrien spiller her en vesentlig rolle, idet statiner er en meget vesentlig inntektskilde.

Old Drupal 7 Site

Hovedmeny

Hjerteinfarkt, mettet fett og kolesterol

Kommentarer