Jonn Terje Geitung (f .1958) er professor i radiologi ved Universitetet i Oslo og overlege radiologi ved Akershus universitetssykehus. Han har bred forskningsbakgrunn, blant annet innen magnetisk resonanstomografi og helsetjenesteforskning.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: j.t.geitung@medisin.uio.no
Per Grøttum (f.1951) er professor i medisinsk informatikk ved Universitetet i Oslo og leder for Det medisinske fakultets innføring av digitale hjelpemidler i undervisningen ved Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Vi leste med interesse innlegget om at ultralyd l nå skal integreres i legestudiet i Oslo (1). Denne utviklingen er på høy tid. Det viser seg at der hvor apparatene er godt tilgjengelige, er de nyttige til å gi et dynamisk innblikk i kroppens indre og visualisere forskjellige strukturer for alle nysgjerrige leger.
Vi har hatt gleden av å innføre bruk av ultralyd på plastikkirurgisk avdeling i Sykehuset Telemark, Skien og Porsgrunn og hatt god nytte av den til å utvikle og forklare nye rekonstruksjonsmetoder (2, 3). I tillegg har vi avholdt to kurs i praktisk ultralydsskanning for plastikkirurger i Norge: Scandinavian perforator meeting and Practical ultrasound 2014 og 2015 i Telemark. Teknologisk utvikling skjer fort og ultralyds skanning med og uten doppler-funksjon er enklere en man tror og veldig nyttig og anvendelig metode. Anatomiske strukturer er enkle å gjenkjenne og operatøren kan trygt evaluere pasienter og planlegge operasjoner nøyaktig(2). Dette er bare begynnelsen av nytteverdien i plastikkirurgi. Håndkirurgi, som er en del av plastikkirurgisk spesialisering her i landet, er et felt hvor bruk av ultralyd kan være særdeles nyttig, men blir alt for lite brukt/ikke tilgjengelig. Nøkkelen for anvendelse er nemlig tilgjengelighet og tålmodighet. Da får man det til, og en ny verden åpner seg opp med muligheter for en tryggere pasientbehandling som vi har bare så vidt har begynt.
Basalkunnskap i bruk av ultralydsskanning burde derfor også inngått i revisjonen av spesialistutdannelsen for å følge med på innovasjon og utvikling. Sykehusene/ledelsen bør innse nytteverdien og potensialet ved å investere i tilgjengelige, brukervennlige apparater slik at de kan anvendes hvor og når de trenges.
Litteratur
1. Geitung JT, Grøttum P. Ultralyd som integrert del av medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 12. juli 2016
2. Gunnarsson GL, Tei T, Thomsen JB. Color Doppler Ultrasonography-Targeted Perforator Mapping and Angiosome-Based Flap Reconstruction. Ann Plast Surg. 2016 Jul 6. [Epub ahead of print]
3. Gunnarsson GL, Thomsen JB. The Versatile Modiolus Perforator Flap.
Plast Reconstr Surg Glob Open. 2016 Mar 22;4(3):e661.
Jeg ble virkelig glad da jeg leste Geitung og Grøttums artikkel om at ultralydundervisning fra 2017 vil bli integrert i flere fag gjennom hele medisinstudiet, i alle fall ved universitetet i Oslo (1). Anvendelsesområdet for ultralyd utvides stadig og blir i dag benyttet i svært mange spesialiteter, ikke minst på grunn av stadig forbedret kvalitet på apparaturen.
Jeg var førsteforfatter på en artikkel som refereres i Geitung og Grøttums kommentar (2). Frode Lærum og jeg mente at det å få ultralydkunnskap allerede i medisinstudiet ville gi et godt grunnlag for å vurdere nytten av ultralyd i sin egen medisinske praksis som ferdig lege. Geitung og Grøttum omtaler imidlertid vår pilotstudie feil. I gjennomsnitt var studentene over godt fornøyd med både den teoretiske og praktiske undervisningen. Men dette er historie nå.
Det er viktig at den kommende undervisningen blir ivaretatt av både entusiastiske lærere og studentinstruktører. Entusiasme er smittsomt. God ultralydundervisning i studietiden vil smitte over på studentene og vil også gjøre den ferdige legen entusiastisk til bruk av ultralyd på de områder hvor der den er en fremragende modalitet. Og - det er til syvende og sist fremtidens pasienter som vil ha nytte av denne kunnskapen. Lykke til!
Litteratur
1. Geitung JT, Grøttum P. Ultralyd som integrert del av medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1192
2. Heilo A, Haansen AB, Holck P, Laerum F. Ultrasound ‘electronic vivisection’ in the teaching of human anatomy for medical students. Eur J Ultrasound 1997; 5: 203–7
I Tidsskriftet 14/15 legges det frem planer for integrering av ultralyd i undervisningen av medisinstudenter ved Universitet i Oslo (1). Som Gunnarsson og medarbeidere svarer i sin kommentar på nett (2), er dette på høy tid og en ønsket utvikling.
Når referanselisten leses virker det som at man ikke har sett til miljøer i Norge som har arbeidet med slik integrering i mange år. Geitung og Grøttum har blant annet referert til et arbeid fra 1997 (3), et arbeid som ble utført lenge før moderne utstyr så dagens lys. Dagens tilgjengelige utstyr senker terskelen for bruk betraktelig, slik at ovennevnte studies resultater fra nesten 20 år tilbake ikke er sammenlignbar med dagens situasjon.
I Trondheim har det blitt arbeidet med undervisning i ultralyd på medisinstudiet i mange år. Andersen og medarbeidere publiserte et slikt arbeid i 2014 (4), med bedre resultater enn vi oppnådde i eget arbeid med medisinstudenter fra Universitetet i Oslo (5). Sistnevnte var riktignok kun ultralyd av hjertet, men førstnevnte inkluderte også abdominale undersøkelser.
Ut fra egne erfaringer med undervisningsansvar for et helt LIS-korps er det helt riktig å vektlegge den praktiske delen av en slik undervisning (6). Dessverre fjerner det ikke problemet med at en liten andel ikke er interesserte, men alle kan lære noe, og dette løftet er viktig for et langstrakt Norge med lang vei mellom spesialister.
1. Geitung JT, Grøttum P. Ultralyd som integrert del av medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 12. juli 2016
2. Gunnarsson GL, Thomsen JB. Re: Ultralyd som integrert del av medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136. Publisert først på nett.
3. Heilo A, Hansen AB, Holck P et al. Ultrasound «electronic vivisection» in teaching of human anatomy for medical students. Eur J Ultrasound 1997; 5: 203 - 7
4. Andersen GN, Viset A, Mjolstad O, et al.: Feasibility and accuracy of point-of-care pocket-size ultrasonography performed by medical students. BMC medical education. 2014:14:156.
5. Stokke TM, Ruddox V, Sarvari SI et al.: Brief group training of medical students in focused cardiac ultrasound may improve diagnostic accuracy of physical examination. J Am Soc Echocardiogr. 2014:27:1238-1246.
6. Ruddox V, Stokke TM, Edvardsen T et al.: The diagnostic accuracy of pocket-size cardiac ultrasound performed by unselected residents with minimal training. Int J Cardiovasc Imaging. 2013:29:1749-1757.
Geitung og Grøttum skisserer i Tidskriftet 14/15 hvordan man har tenkt å implementere ultralydundervisning i medisinstudiet ved UiO (1). For meg som har arbeidet med ultralyd i 40 år er dette gledelige nyheter. I 1980 skrev jeg et innlegg i Tidsskriftet under tittelen «Ultralyd for alle?», noe som den gang medførte en heftig diskusjon.
Som Geitung og Grøttum påpeker er ultralyd i en særstilling innen billeddiagnostikk. Metoden er pasientvennlig, lett tilgjengelig og ufarlig. Små og relativt billige maskiner i lommeformat kan tas med over alt; vi snakker nå ofte bl.a. om vårt nye «stetoskop».
Norsk forening for ultralyd-diagnostikk (NFUD) ble startet av entusiaster i 1977, en forening som i dag er meget aktiv og som er blitt en arena for mange ulike faggrupper innen medisin, forskning, teknologi, softwareutvikling, bildebehandling etc. I de senere årene har også studenter deltatt på møtene, noen med egne arbeider på veien til en doktorgrad. Foreningen er medlem av den europeiske ultralydforeningen (EFSUMB) som nå ledes av Odd Helge Gilja, Haukeland universitetssykehus. Han har sammen med andre nylig publisert en artikkel angående ultralydundervisning for medisinske studenter (2).
Ved Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus og Institutt for indremedisin UiB startet vi for snart 30 år siden ultralydundervisning av abdomen for medisinstudenter, og ultralydkurs ble etter hvert tatt inn i studieplanen i starten og slutten av det kliniske studiet. Denne undervisningen ble tatt godt i mot av studentene og fikk meget god evaluering, og vår erfaring var at mange tilegnet seg både undersøkelsemetodikk og bildeforståelse godt. Det som er særlig gledelig er at mange leger i dag har gitt uttrykk for at de har hatt nytte av den ultrasonografiske «stimulering» de fikk i studietiden, fordi ultralyd nå brukes som et pasientnært, portabelt daglig verktøy innen mange spesialiteter, i allmennmedisin, under transport, ved fjernoverføring av bilder m.m. Mange bruker nå både ekstern, intraluminal- og peroperativ ultralyd i sitt daglige arbeid. Det er derfor nyttig og viktig å tilegne seg kunnskaper om ultralydteknologi og tolking av bilder.
Ultralyd egner seg godt både i den kliniske undervisningen av medisinstudenter og i fag som anatomi og patologi. Fordi ultralyd foregår i sanntid («real-time») er metoden unik til å undersøke bevegelser i organer som hjertet, innen obstetrikk og til undersøkelse av magetarmkanalens motilitet.
Litteratur
1. Geitung JT, Grøttum P. Ultralyd som integrert del av medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforening 2016;136:1192
2. Cantisani V et al. EFSUMB statement on medical student education in ultrasound [short version]. Ultraschall Med. 2016 Feb;37(1):100-2.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer