VIDEO
Det kan være en krevende øvelse å stå i fastlegerollen. Jeg øver meg i å samle på at det ikke er en eneste dag i praksis at det ikke er noen som sier noe hyggelig. Å være i en jobb der en opplever å være viktig for andre, er et privilegium. Jeg gleder meg til å gå på jobb etter fri. Jeg møter hverdagsheltene; de kronisk eller alvorlig syke som bærer sin sykdom eller sin lidelse med en verdighet jeg aldri slutter å beundre. Gaven i kontinuitet i allmennpraksis er å følge generasjoner. Jeg er lege for dem jeg fulgte i mors liv, og får være lege for dem når de skal bli foreldre. Jeg følger pasienter til livets slutt. Det er meningsfylt og krevende, og jeg merker at det gjør noe med meg.
Allmennpraksis skal være av god kvalitet og pasientene skal være trygge på at de møter faglig dyktige leger når de kommer med sine plager og vondter. Derfor har fagutvikling vært viktig for meg.
Gjennom arbeidet med faget, opplevde jeg en naturlig overgang til tillitsvalgtarbeid. Fag og fagpolitikk er utrolig spennende. Jeg har lært mye, og fått utvikle andre sider av meg selv i disse relasjonene. Ikke minst er jeg blitt kjent med mange flotte mennesker. Legeforeningen er en god skole.
Etter et sykehusopphold var lærerdrømmen vendt til et ønske om å bli lege. Jeg traff min mann under studiet og vi arbeider sammen på legekontoret. Vi har turnuslege og det er alltid like spennende å møte unge leger. Fra 1987 har jeg hatt veiledning og undervisning lokalt med unge kolleger. Jeg begeistres av våre turnusleger!
Se videointervju her:
legeforeningen.no/derfor
