Old Drupal 7 Site

Kari Tveito Om forfatteren
Artikkel

Kartlegging av tumorgener er viktig ved brystkreftbehandling.

Nytten av gentesting for å avgjøre om brystkreftpasienter bør få tilbud om cellegiftbehandling ble nylig evaluert i en stor europeisk studie (1).

Nesten 6 700 kvinner med brystkreft i tidlig stadium fra ni land ble undersøkt. Den genomiske risikoen for tilbakefall ble bestemt ved en såkalt 70-gensignaturtest, som kartlegger genekspresjon i tumor. Klinisk risiko ble bedømt ved et veletablert nettbasert verktøy som omfatter alle vanlige kliniske markører, inkludert HER2-status (human epidermal growth factor receptor 2).

Kvinner med høy genomisk og klinisk risiko ble anbefalt tilleggsbehandling med cytostatika, mens de med lav risiko ut fra begge testene ikke fikk noe slikt råd. Pasien-ter med diskordante resultater, dvs. høy genomisk risiko og lav klinisk risiko eller omvendt, ble randomisert til adjuvant cytostatikabehandling eller ingen slik behandling.

I alt 1 550 pasienter hadde lav genomisk og høy klinisk risiko. Femårsoverlevelsen uten fjernmetastaser var på 94,7  % (95  % KI: 92,5 – 96,2) hos dem som ikke fikk cytostatika i denne gruppen. De i gruppen som fikk cytostatika, hadde 1,5  % høyere femårsoverlevelse uten fjernmetastaser, men forskjellen var ikke signifikant. I gruppen med lav klinisk risiko og høy genomisk risiko (n = 592), var det ingen vesentlig forskjell i sykdomsforløpet med eller uten adjuvant cytostatikabehandling, men gruppen var for liten til at man kan trekke sikre konklusjoner.

– Norske klinikere har fulgt denne studien med stor interesse, sier Vessela Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo og leder av gruppen for kreftgenomvariasjon, Oslo universitetssykehus, og onkogenomikk ved Akershus universitetssykehus.

– Resultatene underbygger at genprofilering kan bidra til å identifisere pasienter med tvilsom nytte av cytostatika. Vi trenger likevel å sammenligne funnene med andre genanalyser i flere studier. Først da kan vi trekke sikrere konklusjoner om hva som best kan hjelpe klinikere når de skal anbefale behandling for den enkelte pasient, sier Kristensen.

Anbefalte artikler