Løping reduserer tumorinsidens og tumorvekst i flere musemodeller ved at adrenalin og interleukin-6 mobiliserer NK-celler.
Epidemiologiske data viser at regelmessig trening beskytter mot visse kreftformer, men man vet ikke hvordan. En studie der mus ble injisert med enten ulike kreftceller eller et kreftfremkallende stoff, ga holdepunkter for at NK-celler er involvert (1).
Testmusene hadde fri adgang til løpehjul, mens kontrollmusene ble holdt i vanlige bur. Anledning til å løpe noen uker før og/eller etter injeksjonene ga nedsatt tumorinsidens, over 50 % reduksjon av tumorvolum, nedsatt metastasering til lungene og forsinket utvikling av en spontan musemelanomtype.
Gener oppregulert i testsvulstene kodet bl.a. for både medfødte og adaptive immunreaksjoner. Infiltrasjon med NK-celler, særlig fra milt, samsvarte best med reduksjonen i tumorvolum. Drap av NK-celler med antistoffbehandling opphevet løpeeffekten. Konsentrasjonen av interleukin-6 (IL-6), utskilt fra aktiv muskel, og adrenalin steg under løpingen og hadde betydning for NK-celleinfiltrasjonen, siden både propranolol og anti-IL-6-antistoff reduserte løpingens effekt på tumorutviklingen.
– Det spennende med denne studien er at mobiliseringen av NK-celler ikke bare er til blodet, noe vi visste fra før, men også fører til økt antall NK-celler i selve kreftsvulsten og til en positiv antikrefteffekt, sier Karl-Johan Malmberg, som er professor og leder utprøvende behandling med NK-celler hos pasienter med hematologisk kreft ved Institutt for kreftforskning, Universitetet i Oslo.
– Det er nå stor interesse for å utnytte NK-cellenes potente cytolytiske evne i kreftterapi, ikke minst der tumor har unnsluppet et T-celleangrep ved å nedregulere vevsforlikelighetsmolekyler som gjør kreftcellene ekstra følsomme for NK-celleangrep, sier Malmberg.
