Barn av fedre som engasjerer seg i barnets oppdragelse, utvikler seg raskere enn andre barn, ifølge en ny studie fra 38 lav- og mellominntektsland. Cirka halvparten av fedrene deltok imidlertid ikke i noen av de rapporterte samspillsaktivitetene.
Illustrasjonsfoto: Zuma press/NTB scanpix
Fra rike land er betydningen av samspill mellom mor og barn på barnets utvikling godt dokumentert. Betydningen av fars involvering er i mindre grad studert, og særlig mangler det studier fra lav- og mellominntektsland.
I en ny studie som omfattet rundt 87 000 barn i alderen 3 – 4 år i 38 lav- og mellominntektsland i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika, ble fedrene stilt spørsmål om deres samspill med barna (1). Spørsmålene ble delt inn i seks kategorier: lesing av bøker, historiefortelling, sang, uteaktiviteter, lek og telling/tegning. 47,8 % av fedrene rapporterte at de ikke deltok i noen av disse aktivitetene, 45,8 % deltok i inntil fire av dem, og 6,4 % deltok i nesten av alle (dvs. 5 eller 6).
Barn av fedre med ingen delaktighet hadde signifikant lavere utviklingsnivå, målt med en internasjonalt validert skala for barns utvikling (ECDI), sammenlignet med barn av fedre som deltok i alle aktivitetene. Dette gjaldt også barn av fedre med moderat delaktighet, men i mindre grad. Forskjellene mellom gruppene var statistisk signifikante også etter justering for mors delaktighet, barnets kjønn, alder og deltagelse i barnehage, foreldrenes alder, utdanning og sivilstatus, bosted og inntekt. Det var også en positiv sammenheng mellom barnets høyde og fars delaktighet, men denne sammenhengen forsvant ved justering for nevnte faktorer.
Studiens forfattere konkluderer med at svært mange fedre i lav- og mellominntektsland ikke deltar i stimulerende samspill med barna sine, og at økt delaktighet fra far sannsynligvis vil bedre barns utvikling.
