Politikerne har slitt ut ordet robust. Det har tapt all mening og må byttes ut.
Jeg tror det var sosiologen Kjetil Rolness som skrev om det først: Robust var blitt det nye honnørordet i politikk og administrasjon (1). Klassekampen utropte det til årets nyord (2), og i regjeringserklæringen sto det 14 ganger. Vi skulle få robuste politiregioner, robust nødnett, robust næringsliv, robust landbruksproduksjon, robuste operative avdelinger i Forsvaret, robuste fagmiljøer i kommunehelsetjenesten – og selvfølgelig robuste kommuner (2). Men det var fare på ferde (3).
Robust er egentlig et traust ord som betyr sterk, kraftig, hardfør. Det kommer av det latinske ordet robustus og kunne brukes om mange ting. Men politikerne ga det en tilleggsbetydning. De brukte det om alt (3).
Når et ord invaderer nye områder, skjer det noe med innholdet. Meningen blir diffus. Det ordet vinner i omfang, taper det i presisjon (3). Mange ord har opplevd samme skjebne, bare tenk på kvalitet og kvalitetssikring. Kan noen gi en presis definisjon av disse ordene? Den grimme skjebnen som rammer moteordene er at innholdet blir utflytende og uklart (4). Så også med robust. Det stoppet alle diskusjoner. Har man først fått dommen ikke robust nok, så er man ferdig. Det beste eksemplet er sykehusene – det betyr nedleggelse (3) (fig 1). For de som trenger tjenester fra helsevesenet er det dårlig nytt at hjelperne er blitt robuste. På godt norsk betyr det at man må være sterk for å skaffe seg hjelp (3).
Figur 1 Flekkefjord sykehus – ikke robust nok? Foto: Jarle Vines (CC BY-SA 3.0 NO)
Politikernes, og kanskje særlig regjeringens, omfattende bruk av robust slet til slutt ordet helt ut. Det var robuste kommuner og robuste budsjetter, og så ble det bare for mye. Folk begynte å erte dem (5 – 8), Språkrådet utropte det til årets fyord (9), og det ble til slutt kastet ut av politikken (10). Antakelig mistet ordet robust all sin kraft og verdighet den dagen da Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev en selvironisk tvitring: «Har spist en robust frokost. En robust start på dagen» (8). Noen ganger må man ta ord ut av språket fordi de er blitt meningsløse. Tidsskriftet Samtiden hadde for noen år siden en spalte som ble kalt institutt for begrepstømming, der de trakk ord tilbake fra språket (3). Robust ville stått for tur.
Det er litt dumt, for robust er medisinsk relevant. Det er brukt både om kroppsbygning, en robust konstitusjon, og om helsetilstand, en robust helse. Og så har vi roborans, som stammer fra det latinske ordet roborare og betyr styrke. Tidligere ble det brukt om styrkemidler, og det hadde en stor plass i medisinen. Roborerende behandling omfattet alle tiltak som var ment å styrke pasienten. Det fremste eksemplet fra norsk medisin var pasienter med syfilis som ble lagt inn ved Rikshospitalets hudavdeling i perioden 1890 – 1910. De fikk roborerende behandling og ble detaljert undersøkt og registrert. Dette såkalte Oslo-materialet omfattet ca. 2 000 pasienter og ble den internasjonale standardreferansen for forløpet av ubehandlet syfilis (11).
Ordet roborans støver, men egentlig burde vi pusse det blankt. Når vi forsøker å hjelpe pasientene til å mestre sykdom og lidelse, kunne vi ha nytte av roborerende behandling også i dag. Kanskje robust etter hvert gjenvinner sin plass i språket? Vi kan ha bruk for det.
