I fem år var Eivind Valestrand (27) så syk at han ikke kunne gå på skolen. Nå ønsker den nyvalgte studentlederen å jobbe for å minke avstanden mellom lege og pasient.
STUDENTLEDER: Eivind Valestrand overtok som ny leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf) 1. januar. Foto: Privat
1. januar gikk ledervervet for over 4 000 studenter ved norske og utenlandske universiteter til bergenseren Eivind Valestrand. Han er et nytt ansikt som leder for Norsk medisinstudentforening (Nmf), men er allerede blitt intervjuet flere ganger – om livet som pasient. Fra han var 13 til han var 18 år led han av lammet magesekk og kastet opp mellom 40 og 100 ganger daglig. I 2008 fikk han magesekken fjernet. Nå er han godt på vei til selv å bli lege.
– I august skrev du på NRK Ytring – med utgangspunkt i egne erfaringer – at medisinutdanningen har store mangler som hindrer en bedre forståelse av pasientene?
– Vi fokuserer mye på sykdom, diagnose og behandling, men glemmer ofte menneskene som har sykdommene – å ta høyde for at de er sårbare, og trenger å ses og møtes på sin måte. Vi lærer heller ikke nok om hvordan vi skal ivareta oss selv. Det er krevende å møte mennesker i vanskelige situasjoner om du ikke har lært deg å takle egen sårbarhet.
– Hva må til for å bedre utdanningen av nye leger?
– Vi må slutte å snakke om kommunikasjon og håndtering av følelser som egne fag man har tidlig i studieløpet og som så slippes. Det må være med i alle fag. Når vi lærer om anestesi, må vi lære om hvordan man beroliger en pasient som skal opereres. Vi er også nødt til å våge å si at vi kanskje ikke alltid klarer det, men at vi kan lære av pasientene og hverandre.
– Du har vært med på å lage et nytt kurs ved Universitetet i Bergen kalt Pasientkontakt. Hva går det ut på?
– Studenter på førsteåret – før de har lært om sykdommer og diagnostisering – får møte pasienter og høre om hvordan det er å ha en sykdom. Mange reiser hjem til pasientene. Håpet er at de når de møter en person ikke bare ser en diagnose, men et helt menneske med en sykdom.
– Du har også deltatt i undervisningsopplegget og fortalt medstudenter om dine egne erfaringer. Hva var det vanskeligst å fortelle om?
– Du er nødt til å forberede deg for å gjøre det sårbart nok. Det vil ikke ha en verdi om man bare forteller overfladisk. Det kanskje verste er selvbildet man har, og får, når man er syk. For meg handlet dette om å ikke være fornøyd med egen kropp – som er full av arr og veldig tynn. Å innrømme den dårlige samvittigheten for hvordan egen sykdom påvirker de rundt deg, er også vanskelig.
– Tidligere i år sa du i et intervju med Tidsskriftet at du de siste årene har jobbet fra du står opp til du legger deg, også i helgene – for å ta igjen tiden da du var syk. Har du klart å roe ned?
– Hehe, ja, nå har jeg sagt fra meg nesten alle verv for å frigjøre tid til å være Nmf-leder. Jeg kommer alltid til å være engasjert, men jeg er opptatt av at jeg og de andre aktive i Nmf først og fremst skal ta vare på oss selv. Jeg tar også permisjon fra studiet, slik at jeg får gjort det jeg vil uten å måtte arbeide døgnet rundt.
– Hvilke er de viktigste sakene for medisinstudentene fremover?
– Det er mye som skjer med medisinstudiet nå: Nasjonaleksamen innføres til våren, ved Universitetet i Oslo er opptakskriteriene oppe til vurdering, og snart endres turnusordningen. Alle disse sakene engasjerer. Folkehelse er også viktig. Vi er mange som engasjerer oss i antimikrobiell resistens.
– Hvis du som Nmf-leder kunne få ett ønske oppfylt i det kommende året – hva ville det være?
– En økning i antall turnusplasser hadde vært en fantastisk gave til alle medisinstudenter.
