Internevroner i frontallappen reduserer angst hos hannmus, men øker interessen for hanner hos hunnmus.
Illustrasjon: Science Photo Library
Emosjonelle lidelser som autismespekterlidelser er mye hyppigere hos menn enn hos kvinner, mens angstlidelser er vanligere hos kvinner. I en ny studie av mus har man funnet en mulig årsaksmekanisme bak disse forskjellene (1).
Kortikotropinfrigjørende hormon, som er første ledd i hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen, og oksytocin syntetiseres i hypothalamus, og mer hos hunnmus enn hos hannmus. Oksytocinresponsive internevroner i prefrontallappen utløste ulik atferd hos hannmus og hunnmus. Hannene utskilte et bindeprotein som hemmet virkningen av kortikotropinfrigjørende hormon, og stressberedskap og angst ble dermed redusert. Hunnene fikk ingen angstdempning, men i østrusfase økte tendensen til sosialt samvær med hanner.
Studien ble gjort med genetisk manipulerte mus, der lysimpulser i fiberoptiske kabler kunne initiere aksjonspotensialer i internevronene både in vivo og i hjerneskiver. Det var forskjeller i hormonnivå – ikke i nervekoblinger – som førte til ulik atferd hos hannmus og hunnmus.
– Det er rimelig å anta at disse mekanismene for virkningen av kortikotropinfrigjørende hormon og oksytocin i hjernebarken i mus også gjelder mennesker, sier Per Brodal, som er professor emeritus ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. – Men dette er bare én av mange faktorer som påvirker sosial atferd, stemningsleie og seksualitet. Det er all grunn til å tro at forholdene er mer komplekse hos mennesker enn hos mus, sier han.
– Det er ikke mangel på rapporterte forskjeller mellom kvinners og menns hjerner, sier Brodal, som mener at forklaringsverdien for eventuelle kognitive og emosjonelle kjønnsforskjeller er usikker. Dette skyldes blant annet at påviste gjennomsnittlige strukturelle kjønnsforskjeller er langt mindre enn individuelle forskjeller innen hvert kjønn.
