Sigbjørn Rogne (f. 1965) er spesialist i geriatri og fordøyelsessykdommer.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikt: Han har multippel sklerose og fikk stamcelletransplantasjon ved universitetssykehuset i Firenze i januar 2015.
Email: sigrogne@online.no
Det er en merkelig oppfatning at det bare er legemiddelfirmaer som har ansvar og bestemmer hvilke studier som blir gjort. Vi har i mange år forsøkt å få det offentlige til å betale for undersøkelser som anses relevante for befolkningen - uten hell. Jeg synes kritikken heller bør rettes mot det manglende initiativ fra det offentlige som har sørget for ansvar for å avklare om ny medisin er levedyktig og forsvarlig. Legemiddelfirmaene er pålagt å gjøre kontrollerte undersøkelser for å dokumentere nytteverdi for sine medikamenter for idet hele tatt få lov til å markedsføre disse. Det store og lovløse markedet er medikamenter som selges i helsekost forretninger eller på nettet som det ikke stilles dokumentere effektkrav til.
Den kommersielle faktoren er påfallende for de siste bremsemedisinene som er blitt godkjent mot atakkvis ms. I tillegg til patentet, er det kommersielt viktig for legemiddelfirmaene at virkestoffet er godkjent som «New active substance».
På tvilsomt grunnlag fikk Biogen godkjent virkestoffet dimethyl fumarate som «New active substance» av EMA, selv om dette var et kjent virkestoff i psoriasismedisinen Fumaderm (inneholder både dimetylfumarat og monoetylfumarat, og det var kjent at dimetylfumarat og ikke monoetylfumarat var virkestoffet).
Biogen viste i en randomisert kontrollert studie at dimethyl fumarate (Tecfidera) hadde effekt mot atakkvis ms, og tidoblet så prisen.
Denne artikkelen fra 2014 beskriver hvordan Biogen påvirket EMA (1).
Sanofi fikk på tilsvarende måte godkjent virkestoffet teriflunomide (Aubagio) som «New active substance» av EMA, selv om det i praksis var samme virkestoff som i leddgiktmedisinen Arava (inneholder leflunomide som spaltes etter inntak til det aktive virkestoffet teriflunomide). Sanofi viste i en randomisert kontrollert studie at teriflunomide hadde effekt mot atakkvis ms, og tyvedoblet så prisen.
Genzyme avregistrerte leukemimedisinen Campath (alemtuzumab) og nyregistrerte samme virkestoff som ms-medisinen Lemtrada (alemtuzumab). Genzyme viste i en randomisert kontrollert studie at alemtuzumab hadde effekt mot atakkvis ms, og økte så prisen førti ganger. Dette ble påpekt i norske medier nylig (2).
Litteratur
1. Toumi M, Jadot G. Economic impact of new active substance status on EU payers’ budgets: example of dimethyl fumarate (Tecfidera®) for multiple sclerosis. J Mark Access Health Policy. 2014; 2: 10.3402/jmahp.v2.23932.
2. Aaserus SL. Billig kreftmedisin ble svinedyr MS-medisin. Tv2. http://www.tv2.no/a/8548547/ (19.1.2017)
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer