Simon, Toby L.
McCullough, Jeffrey
Snyder , Edward L.
Rossi’s principles of transfusion medicine
5. utg. 733 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2016. Pris GPB 218
ISBN 978-1-119-01299-3
25 år etter den første utgivelsen kommer en av de store lærebøkene i transfusjonsmedisin i 5. utgave.
4 av 5 redaktører og 80 av 126 forfattere er fra USA. Én av redaktørene er norsk, og 4 norske kolleger er blant forfatterne.
Boken innledes med et detaljrikt, hovedsakelig teknologiorientert kapittel om transfusjonsmedisinens historie og nåværende megatrender. Så følger seksjoner om blodgivning, blodkomponenter og -derivater, aferese, transplantasjon, nye behandlingsmetoder, spesialisert klinisk praksis og bivirkninger.
Fokus er transfusjon i pasientbehandling. Seksjonen om blodgivning innledes med kapitlet «Patient Blood Management». Dette engelske begrepet bygger på utnyttelse av pasientens blodressurser og evidensbasert transfusjon. Andre forhold ved blodgivning gjennomgås godt, men problemkomplekset betalte blodgivere versus ubetalte avfeies med et par setninger.
Seksjonen om blodkomponenter og -derivater behandler også diagnostikk og vanlig klinisk transfusjon. Noen ville nok ha foretrukket å ha disse emnene i separate seksjoner.
Bokens største styrke er seksjonen om aferese, transplantasjon og nye behandlingsmetoder. Her bringes leseren inn i en rekke medisinske frontavsnitt.
Seksjonen om spesialisert klinisk praksis innledes med et velskrevet kapittel om obstetrisk transfusjon. Her beskrives også immunutløst trombocytopeni hos fostre og nyfødte. I det ellers gode kapitlet om hemolytisk sykdom hos fostre og nyfødte blir Rh-profylaksen og prenatal serologisk monitorering av blodtypeimmuniserte gravide stemoderlig behandlet. Alle mor-barn-immuniseringer burde vært samlet i ett kapittel som også beskrev profylakse og monitorering. Kapitlet om transfusjon ved traumer er up-to-date, men har få illustrasjoner.
Kapitlet om immunglobuliner omhandler den sterkeste drivkraften i nåtidens transfusjonsmedisin. Mye av forbruket hviler på svak evidens, men kapitlet problematiserer dette i liten grad.
Teksten er satt med nokså små typer, og de fleste referansene må hentes på nett. Dette sparer plass, men gjør boken tung å lese og å bruke som referansekilde. Mange kapitler ville tjent på færre ord og flere illustrasjoner.
Denne boken er mer et supplement til Mollisons evigunge Blood Transfusion in Clinical Medicine enn en konkurrent. Den er fortsatt USA-dominert, men har mye å tilby transfusjonsmedisinere og transfusjonsinteresserte klinikere også i andre land.
