Vi setter pris på det store engasjementet som vårt innlegg om prehospital torakotomi i Tidsskriftet nummer 23 har skapt (1). Søreide og medforfattere er i sitt innlegg (2) kritiske til ressursbruken knyttet til etableringen av denne prosedyren i Norge og argumenterer for at inngrepet kan være skadelig. Det er meget viktig å understreke at prehospital torakotomi kun skal vurderes utført på selekterte pasienter med traumatisk hjertestans grunnet penetrerende skade som man ellers ville erklært døde på skadestedet (3-5). Med dette som bakgrunn er det derfor vanskelig å se at inngrepet kan være skadelig. Videre mener vi mener at lav forekomst av en tilstand ikke alene utgjør et gyldig argument for ikke å anvende en potensielt livreddende prosedyre. Eksempelvis unnlater vi ikke å etablere kirurgisk luftvei i en kritisk situasjon på en pasient med det argument at prosedyren utføres sjeldent. Sammenlikningen mellom prehospital torakotomi og kirurgisk luftvei er relevant. Det er ytterst sjeldent behov for å utføre disse prosedyrene, og kunnskapen om dem baserer seg på kasusserier (6-7).

Det henvises til argumentet om uforsvarlig ressursbruk. Trening på torakotomi foregår imidlertid i allerede etablerte kurs der blødningskontroll, avlasting av overtrykkspneumothoraks og vanskelig luftvei har hovedfokus. Den resucitative torakotomi-prosedyren innøves i forlengelsen av trening på avlasting av overtrykkspneumothoraks, og legger i liten grad beslag på ytterligere ressurser. Det er derfor ikke korrekt når det hevdes at trening på prehospital torakotomi er uansvarlig bruk av helseressurser.

Søreide og medforfattere refererer til en artikkel som viser at uavlastet overtrykkspneumothorax er en av hovedårsakene til dødsfall ved traumatisk hjertestans og at prehospital torakotomi ikke er indisert for å avlaste denne (8). Vi beklager at det i beskrivelsen av prosedyren i vår artikkel ved en inkurie ble oppgitt at det initialt utføres bilateral torakotomi - det korrekte er at det utføres bilateral torakostomi. Hvis pasienten på dette tidspunktet gjenvinner sirkulasjon på grunn av avlastet overtrykkspneumothorax, avbrytes prosedyren. Søreide og medforfattere opplyser videre at tre av fire behandlingsfeil ved traumatisk hjertestans forekommer prehospitalt (8). Vi har utelukkende drøftet prehospital thorakotomi ved penetrerende skademekanisme, men den artikkelen det refereres til omtaler imidlertid en studie av traumatisk hjertestans hos barn ved stump skademekanisme, og dette er ikke sammenlignbare pasientgrupper (9). Videre skriver de avslutningsvis: “Eksperimentelle metoder bør uansett ikke innføres uten at de implementeres i en etisk godkjent studie”. Hva som kan betraktes som “eksperimentelt” er ikke entydig, og mange tiltak i akuttmedisinen baserer seg på sparsomt kunnskapsgrunnlag. Enten vi befinner oss ved operasjonsbordet, på intensivavdelingen eller på fortauet så må vi fortsatt kunne bruke anatomisk og fysiologisk forståelse i møte med våre aller sykeste pasienter.

Litteratur 

1. Ottestad W, Bredmose PB, Berve PO et al. Prehospital torakotomi ved traumatisk hjertestans. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1964-5.
2. Søreide K, Vetrhus M, Weber C. Etikk og estetikk ved prehospital torakotomi. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :DOI: 10.4045/tidsskr.16.1147
3. Davies GE, Lockey DJ. Thirteen survivors of prehospital thoracotomy for penetrating trauma: A prehospital physician-performed resuscitation procedure that can yield good results. J Trauma 2011; 70: E75–E78.
4. Kaljusto ML, Skaga NO, Pillgram-Larsen J et al. Survival predictor for penetrating cardiac injury; a 10-year consecutive cohort from a scandinavian trauma center. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2015; 23: 1-7.
5. Coats TJ, Keogh S, Clark H et al. Prehospital resuscitative thoracotomy for cardiac arrest after penetrating trauma: rationale and case series. J Trauma 2001; 50, 670-3.
6. 6. Lockey D, Crewdson K, Weaver A et al. Observational study of the success rates of intubation and failed intubation airway rescue techniques in 7256 attempted intubations of trauma patients by pre-hospital physicians. Brit J Anaesth 2014; 113; 220-5.
7. Lockey D, Crewdson K, Davies G. Traumatic cardiac arrest: Who are the survivors? Ann Emerg Med 2006; 48, 240-4.
8. Kleber C, Giesecke MT, Lindner T et al. Requirement for a structured algorithm in cardiac arrest following major trauma: epidemiology, management errors, and preventability of traumatic deaths in Berlin. Resuscitation 2014; 85: 405-10.
9. Duron V, Burke RV, Bliss D et al. Survival of pediatric blunt trauma patients presenting with no signs of life in the field. J Trauma 2014; 77: 422-6.