I Malaysia er tvungen avrusning ved opioidavhengighet vanlig, men effekten er dårlig sammenliknet med frivillig behandling med metadon.
Illustrasjonsfoto: Michael Reynolds/EPA/NTB scanpix
Malaysia er et land med høy forekomst av heroinmisbruk, og i flere tiår har tvangsavrusning i lukkede institusjoner vært utbredt. I en prospektiv, observasjonell studie er effekten av tvungen avrusning sammenlignet med frivillig substitusjonsbehandling med metadon undersøkt (1).
Deltagerne i studien var voksne som oppfylte kriterier for opioidavhengighet og som var bosatt i et bestemt område i Malaysia. 89 personer ble rekruttert fra sentre for tvungen behandling og 95 fra frivillig behandling. Tvangsbehandlingen gikk ut på opphold i lukkede sentre og tvungen deltagelse i arbeidstrening, psykososial terapi og fysisk aktivitet. Den frivillige behandlingen innebar innleggelse og deretter poliklinisk behandling med metadon og tilbud om deltagelse i arbeidstrening, psykososial terapi og fysisk aktivitet.
Pasientene ble fulgt i opptil 12 måneder etter utskrivning med urinprøver og intervjuer hver tredje måned. Median tid til tilbakefall var 31 dager (95 % KI 26 – 32) hos dem som ble tvangsbehandlet versus 352 dager hos dem som fikk frivillig substitusjonsbehandling. De som fikk frivillig behandling, hadde 84 % lavere risiko for tilbakefall til misbruk av opiater enn de som ble tvangsbehandlet.
Forfatterne påpeker at motivasjonen for avrusning var lavere hos dem som ble tvangsbehandlet. De konkluderer likevel med at substitusjonsbehandling basert på frivillighet er mye mer effektivt enn tvungen avrusning, og at tvungen avrusning ikke har noen plass i behandling av rusmiddelmisbrukere.
