Iskra-Golec, Irena
Barnes-Farrell, Janet
Bohle, Philip
Social and family issues in shift work and non standard working hours
202 s, tab, ill. Heidelberg: Springer, 2016. Pris EUR 90
ISBN 978-3-319-42284-8
Etter legestreiken om arbeidstidsavtaler i fjor høst bør denne boken interessere mange. Den handler om sosiale konsekvenser av arbeidstidsordninger som avviker fra normalarbeidsdagen. Innføringen av normalarbeidsdagen – lovfestet varighet og plassering i døgnet fra 1916 – skulle bedre folkehelsen og sikre at arbeidsfolk fikk tid til å ta seg av familien. Dessuten skulle det gi dem tid til egenutvikling og til å delta i samfunnet.
Hundre år senere er det dessverre lite rom for sosiale hensyn i arbeidstidsavtalene. Altfor mange opplever at ekstreme arbeidstider stjeler krefter og overskudd fra livet utenfor jobben: barn, familie og venner. Arbeidsmiljøloven vektlegger sosiale hensyn, men arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som Legeforeningen kan dessverre inngå arbeidstidsavtaler med dårligere vern enn det loven gir.
Denne utgivelsen presenterer dagens kunnskap om hvordan arbeidstidsordninger påvirker familie og sosiale forhold. Mange av de fremste arbeidstidsforskerne har bidratt. To introduksjonskapitler oppsummerer eksisterende forskning om skiftarbeid, med en grundig litteraturgjennomgang. De neste tre kapitlene ser på sosiale konsekvenser og langtidsvirkninger av skiftarbeid, og av kvelds- og helgearbeid spesifikt. To kapitler ser på individuelle variasjoner, og på betydningen av sosiale kjønnsforskjeller.
Individuelle variasjoner gjør at grenser som skal verne om flertallets helse og velferd kan bli oppfattet som utidige inngrep i personlig frihet av de unge og sterke. Samtidig kan de samme grensene være utilstrekkelige for andre: de eldste, de med omsorgsansvar eller de som har helseproblemer. Disse gruppene må ofte godta svært belastende ordninger hvis de vil beholde jobben. Lovlige ordninger er dermed ikke nødvendigvis forsvarlige for alle.
Den eneste yrkesgruppen som har fått sitt eget kapittel, er flykabinpersonalet. De har lange skift til ikke-standardtider, kanskje kombinert med reiser over flere tidssoner. Dårlig regulert konkurranse gir fordeler til selskap som kutter pauser og tøyer arbeidsøkter. Dermed blir flykabinpersonalet ufrivillig interessant for forskere som vil undersøke menneskers biologiske og sosiale tålegrenser for arbeidstid.
For leger flest er det viktig å skjønne konsekvensene av ekstreme arbeidstidsordninger som mange pasienter lever med. De som skal forhandle om legenes egne arbeidstidsordninger vil finne enda flere gode grunner til å bremse bruken av nattarbeid, lange skift og helgearbeid.
