Ulrik Fredrik Malt mener jeg har unyanserte betraktninger rundt betegnelsen fjerndiagnostikk. Slik jeg bruker betegnelsen, handler det om å stille diagnose uten personlig undersøkelse. Jeg er selvsagt helt enig i at det er fullt mulig å stille relativt presise diagnoser basert på andre kilder enn personlig undersøkelse av et menneske. Dette skjer i utstrakt grad i medisinen, slik Malt illustrerer. Men da har legen mandat til å gjøre det – enten fordi en pasient har gitt sitt samtykke eller fordi legen er oppnevnt som medisinskfaglig sakkyndig av offentlig instans. Mitt hovedpoeng er imidlertid å løfte frem det etisk svært problematiske i å gjøre diagnostiske vurderinger av et menneske når en faktisk ikke har et slikt mandat.
I min artikkel har jeg ikke kommentert eller kritisert Malts rolle under rettssaken mot 22. juli-terroristen, men valgt å illustrere ovennevnte poeng ved å henvise til en debatt mellom Malt og Øverenget i Aftenposten. I denne debatten synes Malt å mene at han har mandat til å gjøre diagnostiske vurderinger (trolig basert på hans rolle under rettssaken), mens Øverenget mener at Malt ikke har dette mandatet.
Det er interessante avveininger Malt drøfter når det gjelder omtale av politikeres helse. Situasjonen i USA har ført til at flere kolleger har gått ut offentlig med sin bekymring for president Trump og har stilt eksplisitte psykiatriske diagnoser på ham. Det gjenstår å se om dette på noen måte bidrar til å bevare demokratiet i USA – hvis det har vært formålet.
