Artikkelen «Fostertest som prøvestein og brekkstang» av B. Hofmann & K. Slagstad publisert på nett 1. mars 2017 har avfødt en liten disputt mellom A.W. Blomkvist og artikkelforfatterne. Vi gjengir her to av innleggene. Gå inn på nettsidene våre for å følge debatten.
Bjørn Hofmann & Ketil Slagstad fremstår i overkant skeptiske når de vurderer Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing (NIPT) i fosterdiagnostikken (1).
Med referanse til Direktoratets tilrådning (2) er forfatterne angivelig «helt konkrete» når det oppgis at 460 invasive prøver (morkake- og fostervannsprøve) og 2,3 spontanaborter kan unngås for 481 875 kroner. Dette beregner de ved å benytte en 0,5 % risiko for spontanabort ved invasive prøver. Men Direktoratet oppgir 463,5 invasive prøver, og risikoen for spontanabort er 0,5 – 1 % ifølge samme referanse som forfatterne bruker (3). Med andre ord vil opptil 4,6 spontanaborter unngås.
Videre, forfatterne skriver at vi vet «fra England en del av dem som får positiv NIPT-svar, velger å ta abort uten først å ta en invasiv test» (1). Så vidt jeg kan lese fra deres referanse (4), så gjelder dette to tilfeller av 2 494 gravide i en kohort som valgte ikke-invasiv prenatal testing. I en av disse tilfellene oppgis årsaken til abort som et ultralydfunn sterkt indikativt for Edwards syndrom (trisomi 18). Ingen årsak oppgis i det andre tilfellet, men det er unyansert å fremheve en kaustikk som «en del» og dernest holde dette opp imot spontanabortene som unngås ved ikke-invasiv prenatal testing. I det ene scenarioet har den gravide i diagnostisk utredning mistet et foster, mens i det andre har kvinnen selv valgt abort, mest sannsynlig på grunn av en rekke faktorer.
Resultatene fra kohorten viser for øvrig at innføringen av ikke-invasiv prenatal testing ga ingen signifikante økninger i kostnader, trass i at flere trisomi 21-tilfeller ble detektert. NIPT-teknologien er dessuten under utvikling og den kan antas å bli billigere og bedre med tiden. Dette er aktuelle momenter som overses i det som kunne vært en god og kritisk drøfting av ikke-invasiv prenatal testing.
