Margit Steinholt (f. 1957) er spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, og overlege ved Helgelandssykehuset, Sandnessjøen. Hun er tidligere leder i det nå nedlagte utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse.
Forfatter har fylt ut ICME-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: margit.steinholt@gmail.com
Hilde Engjom (f. 1974) er lege ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus og stipendiat ved institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Hun er tidligere leder av utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse, medlem i sentralstyret og leder av Yngre legers forening.
Forfatter har fylt ut ICME-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Ellen J. Annexstad (f. 1973) er spesialist i barnesykdommer. Hun er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken Sykehuset Østfold og stipendiat ved Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Hun er tidligere styremedlem i Norsk barnelegeforening.
Forfatter har fylt ut ICME-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Knut-Erling Moksnes (f. 1968) er spesialist i indremedisin og i geriatri. Han er sykehjemslege i Gran kommune og har vært med i utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse i flere perioder.
Forfatter har fylt ut ICME-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Ruth Abraham (f. 1958) er psykiater og jobber som overlege på Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykiatrisk avdeling. Hun er tidligere styremedlem i Norsk psykiatrisk forening og var med å initiere utvalg for transkulturell psykiatri. Hun var medlem av utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse i to perioder.
Forfatter har fylt ut ICME-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Barbro Kvaal (f. 1956) er spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin. Hun jobber som fastlege og kommuneoverlege. Hun er medlem av legeforeningens turnusråd, og var medlem i utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse.
Forfatter har fylt ut ICME-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Med stor beklagelse leser jeg om sentralstyrets avgjørelse om nedleggelse av et utvalg jeg skulle tro vi for tiden trenger mer enn noensinne. For den som ikke leser sentralstyrets møtereferater regelmessig var dette muligens en godt bevart hemmelighet og for den som ønsker å se nærmere på sentralstyrets redegjørelse, kan jeg opplyse at den kan leses i referat fra sentralstyremøtet av 10.11.16. , sak 191/16. Slik jeg leser det har omorganiserings- og desentraliseringsånden grepet styret. Man håper på å få '...et godt og bredere grunnlag for å vurdere spørsmål knyttet til menneskerettigheter...' ved å forelegge slike spørsmål til aktuelle yrkesforeninger og nedsette '...tidsbegrensede arbeidsgrupper når det er behov for å utrede spesielle temaer ...'. Hvem som konkret skal ta initiativ til å forelegge spørsmål eller opprette slike grupper sies det intet om. Ville ikke nettopp det nå nedlagte utvalget kunne ha hatt en rolle i dette, som pådriver og initiativtager? Min ( uvitenskapelige) påstand er at dette arbeid er en oppgave for ildsjeler, og at de er mer eller mindre ulikt og tilfeldig fordelt i forskjellige spesialiteter. Synd at man ikke lengre vil benytte seg av deres engasjement.
Jeg viser til innlegg i Tidsskriftet nr. 6 2017 (1) der tidligere medlemmer av Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse er kritiske til at sentralstyret i sitt møte i november 2016 besluttet å omorganisere dette arbeidet.
Legeforeningen opprettet i 1991 utvalg for menneskerettigheter. Senere ble utvalg for klimaendringer og utvalg for global helse opprettet. Selv om utvalgene hadde ulike mandat, var det også noen overlappende arbeidsområder som for eksempel retten til helse. Sentralstyret besluttet å slå sammen utvalgene til ett utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse. Utvalgene har gitt viktige bidrag til å utforme Legeforeningens standpunkter på en rekke områder.
Menneskerettigheter, klima og global helse vil fortsatt være et prioritert område, selv om Legeforeningen nå velger å omorganisere arbeidet. Sentralstyret er opptatt av å utnytte Legeforeningens samlede engasjement på en best mulig måte. De fagmedisinske foreningene har de siste årene fått en større betydning i Legeforeningens virksomhet. Sammen med yrkesforeningene har de et bredt internasjonalt engasjement og bidrar aktivt i utformingen av Legeforeningens politikk på ulike områder. Disse foreningene vil kunne åpne opp for en bredere tilnærming enn et eget utvalg med bredt mandag.
Sentralstyret har vedtatt fem hovedområder som det skal arbeides videre med: Leger i utsatt posisjon, barn i fengsel/Politiets utlendingsinternat, assistert befruktning som eggdonasjon og surrogati, helse og global oppvarming og aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere. Sentralstyret vil spesielt følge utviklingen i Tyrkia der leger og andre akademikere nå er særlig utsatt. Sentralstyret har besluttet at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan opphold i fengselsliknende institusjoner som Politiets utlendingsinternat påvirker barns helse og hvilke helsetiltak som må tilbys barn som tvangsutsendes. Sekretariatet utarbeider et notat om assistert befruktning som forberedelse til bioteknologimeldingen. Det globale klimaengasjementet vil blant annet bli fulgt opp gjennom WMA, men sentralstyret vil også ta nasjonale klimainitiativ når det er naturlig. Videre skal organiseringen av arbeid med menneskerettigheter, klima og global helse evalueres ved sentralstyrets årlige gjennomgang av dette arbeidet.
Retten til helse slik den er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, danner grunnlaget for Legeforeningens engasjement for menneskerettigheter.
Sentralstyret vil at Legeforeningen fortsatt skal ha en betydelig aktivitet innenfor dette området og ser at det kan være nyttig å ha et fast utvalg for utforme Legeforeningens synspunkter på disse temaene. Et fast utvalg som arbeider over tid, vil utvikle viktig kompetanse, men mandatet for utvalget ble for bredt. En mulighet er å opprette et utvalg med et snevrere mandat for å ivareta Legeforeningens arbeid med menneskerettigheter.
Litteratur
1. Steinholt M, Engjom H, Annexstad E et al. Menneskerettigheter, klima og global helse. Tidskr Nor Legeforen 2017; 137: 432.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer