«Å ha psykisk lidelse er veldig forskjellig i dag enn for 100 år siden» sier psykiater Oda Hammerstad i dette intervjuet. Det som undrer meg er at flere av holdningene hennes her er holdninger jeg tenker fantes for 100 år siden! Hun sier videre at hun ikke vil at helseministeren skal pålegge henne og andre psykiatere å jobbe med noe som ikke har faglig utgangspunkt. Hun sikter her til medikamentfrie behandlingstilbud som hun omdøper til behandlingsfrie tilbud, og sier at det er fagfolk som vet best hva som virker og ikke. Dette er provoserende å høre!

Selv har jeg vært innlagt flere ganger på psykiatrisk institusjon. I tillegg jobber jeg som erfaringskonsulent og treffer daglig mange pasienter. Mange av oss har prøvd det Hammerstad her kaller behandlingsfrie tilbud som etter hennes mening ikke virker. Jeg har prøvd behandling både med og uten medisiner. Medisiner har kanskje vært nødvendig i en aktuttfase, men det som har gjort meg frisk har vært klatring, turer, annen fysisk aktivitet, og samtaler med mennesker som forstår. Det være seg fagfolk eller andre brukere. De jeg opplever har forstått og hjulpet meg mest er de som selv har kjent det på kroppen. Dette har helseministeren skjønt. Han henviser ofte til viktigheten av erfaringskompetanse, og ikke minst det å lytte til pasienten. Det skal være pasientens helsetjenester og ikke helsetjenestens pasienter. Brukere, pårørende og tjenesteytere må samhandle på likeverdige premisser for felles mål.

I Helse Bergen satses det på medikamentfrie behandlingsforløp og fokus her har ikke vært å ha én medisinfri avdeling der bare 5 -6 personer får plass, men at dette skal være tilgjengelig for alle er meget positivt. Det er viktig å lete etter og fremelske et menneskes potensiale framfor å fokusere for mye på mangler og diagnoser. Pasienten må få hjelp til å finne sin egen kraft og ta den i bruk i tilfriskningen. Se etter det friske i pasienten. Alle har vi det friske i oss. Det må vi lete etter. Se forbi diagnosen. Jeg er ikke min diagnose!
Fagfolk skal være støttespillere med empati. Samspill er viktig og pasienten må få delta med all sin kunnskap og erfaring. En kompetanse som er dyrkjøpt og som en ikke kan lese seg til. Som Hammerstad selv sier: «Å ha psykisk lidelse er veldig forskjellig i dag enn for 100 år siden». Holdningene til mennesker med psykiske helseutfordringer burde også være veldig forskjellig i dag enn for 100 år siden.