Takk til A.W. Blomkvist for kommentar til vår artikkel (1) om Helsedirektoratets anbefaling om bruk av ikke-invasiv prenatal test (NIPT) i fosterdiagnostikken. Artikkelen har blitt vesentlig aktualisert av at helseminister Høie nå innfører testen som alternativ til prøve av fostervann eller morkake (invasive tester) dersom KUB har vist forhøyet sannsynlighet (>1:250) for trisomi hos fosteret. Som vi har påpekt er NIPT ikke en diagnostisk test, dvs. at positive og inkonklusive testsvar må be- eller avkreftes med invasiv test. Man vet ikke sikkert risikoen for spontanabort etter invasiv test, men man har antatt at risikoen er mellom 0,5-1,0%. I evalueringen av Bioteknologiloven står  det: «Fostervannsprøven eller morkakeprøven er antatt å innebære en risiko for spontanabort på ca. 0,5 %.» (2).  Og det finnes holdepunkter for at risikoen er så lav som 0,11-0,22 % (3). I så fall er det snakk om å unngå maksimalt én spontanabort per år.

Blomkvist mener vi er unøyaktige i omgangen med tall. Studien fra England som vi refererte tok for seg knapt 2500 kvinner som ble testet med ikke-invasiv prenatal test. To kvinner valgte provosert abort før invasiv test. Populasjonen er ikke direkte sammenliknbar med de kvinnene som vil tilbys testen i Norge. Om testen tilbys til en utvidet gruppe med lavere risiko for trisomi, vil antallet falske positive tester øke. Gitt at det igjen vil føre til flere invasive undersøkelser, vil man kunne forvente fler prosedyrerelaterte spontanaborter.  

Blomkvist viser til at den samme studien beregnet at å tilby NIPT til en populasjon med risiko >1:1000 for trisomi 21 ikke økte kostnadene. Igjen er ikke situasjonen overførbar til dagens situasjon Norge: Kunnskapssenterets rapport har vist at å tilby ikke-invasiv prenatal test til en høyrisikogruppe etter KUB koster ca. en halv million mer per år (4).

For øvrig velger Blomkvist å overse de etiske problemstillingene innføring av testen medfører, og som vi påpeker i vår artikkel. Debatten handler om tall – programmet vi nå får er “både mer kostbart og gir dårligere effekt i form av færre oppdagede tilfeller trisomi enn dagens praksis” (4). Men den handler også om etiske dilemmaer. Vi håper vi kan diskutere også disse problemstillingene.

Litteratur

1. Hofmann B, Slagstad K. Fostertest som prøvestein og brekkstang. Tidsskr Nor Legeforen 2017; DOI: 10.4045/tidsskr.17.0097
2. Helsedirektoratet. Evaluering av bioteknologiloven 2015. Oslo; 2015.
3. Akolekar R, Beta J, Picciarelli G et al. Procedure‐related risk of miscarriage following amniocentesis and chorionic villus sampling: a         systematic review and meta‐analysis. Ultrasound Obstet Gynecol 2015;45(1):16‐26
4. Juvet LK, Ormstad SS, Schneider AS et al. Ikke invasiv prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 21, 18 og 13. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.