Øistein Kristensen og Anita Mlodozeniec har skrevet et debattinnlegg om cannabis og rusdebatten. Her påstås det at NRK-programmet Folkeopplysningen hevdet at cannabis er harmløst. Dette stemmer overhode ikke. Episoden problematiserte farene med cannabis ved å sette disse i sammenheng med velkjente rusmidler og andre farer. Denne rusformidlingen har godt empirisk belegg (1-3), og det kom godt frem i programmet at vi lever i en kultur med en utbredt feiloppfatning av bruksrisiko ved ulike rusmidler.
Det er typisk for rusdebatten at nyansert risikoformidling stemples som «ufarliggjøring», slik den gjøres av Kristensen og Mlodozeniec. Men er det «ufarliggjøring» å formidle risiko med bruk av tallmessig sannsynlighet og i relasjon til kjente rusmidler som alkohol? Alternativet til slik formidling, er å snakke høyt om hva som «kan skje». Dette er tvetydig, unyansert, og med dagens tilgang til internett, lett gjennomskuelig (4).
Det hevdes også av forfatterne at argumentene for å endre narkotikapolitikken ikke er forankret i forskning, men i «liberalistisk ideologi, brukeraktivisme og sterke kapitalkrefter». Mener forfatterne at dette også gjelder de seriøse aktørene som nå støtter en endring i dagens forbudspolitikk, slik som Verdens helseorganisasjon, UNAIDS, FNs utviklingsprogram, FNs menneskerettighetsråd og flere prestisjefylte medisinske tidsskrift (5-7)?
Det er med hensyn til folkehelsen at forfatterne ønsker å holde på forbudspolitikken. Dessverre vises det ikke til noe litteratur som skulle tilsi at denne løsningen er bra eller dårlig for folkehelsen. En slik referanse ville vært interessant, siden den hittil kanskje største og minst moraliserende litteraturgjennomgangen av ruspolitikk og folkehelse anbefaler avkriminalisering og en gradvis overgang til regulert omsetning (6). Som det fremkommer i litteraturgjennomgangen, og andre steder (8, 9), så er det usikkert om en liberalisering av ruspolitikken vil gi signifikante endringer i rusbruk, men det er særdeles godt dokumentert at det gir en rekke positive helsemessige og samfunnsøkonomiske virkninger.
Litteratur:
1. van Amsterdam J, Nutt D, Phillips L et al. European rating of drug harms. J Psychopharmacol. 2015 Jun;29(6):655-60
2. Nutt DJ, King LA, Philipps LD. Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. Lancet. 2010 Nov 6;376(9752):1558-65
3. van Amsterdam J et al. Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population. Eur Addict Res. 2010;16(4):202-7
4. Blomkvist AW. Minas selvoppfyllende profeti. Ruspolitisk.no. https://ruspolitisk.no/minas-selvoppfyllende-profeti-e2f953915164#.ruycc... (07.03.2017)
5. Godlee F, Hurley R. The war on drugs has failed: doctors should lead calls for drug policy reform. BMJ 2016; 355: i6067.
6. Csete J, Kamarulzaman A, Kazatchkine M et al. Public health and international drug policy. Lancet 2016; 387: 1427 – 80.
7. Blomkvist A, Eika F, Eika S et al Ny kurs for rusmidler. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI: 10.4045/tidsskr.16.1107
8. Blomkvist AW. Krigen mot narkotika har feilet. Minerva 2016. https://www.minervanett.no/krigen-narkotika-feilet/ (07.03.2017)
9. Hari J. Chasing the Scream. New York: Bloomsbury, 2016