Øistein Kristensen (f. 1945) er spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og i psykiatri og overlege/seniorforsker ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: oistein.kristensen@sshf.no
Anita Mlodozeniec (f. 1972) er ph.d., spesialist i psykiatri og overlege ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Øistein Kristensen og Anita Mlodozeniec har skrevet et debattinnlegg om cannabis og rusdebatten. Her påstås det at NRK-programmet Folkeopplysningen hevdet at cannabis er harmløst. Dette stemmer overhode ikke. Episoden problematiserte farene med cannabis ved å sette disse i sammenheng med velkjente rusmidler og andre farer. Denne rusformidlingen har godt empirisk belegg (1-3), og det kom godt frem i programmet at vi lever i en kultur med en utbredt feiloppfatning av bruksrisiko ved ulike rusmidler.
Det er typisk for rusdebatten at nyansert risikoformidling stemples som «ufarliggjøring», slik den gjøres av Kristensen og Mlodozeniec. Men er det «ufarliggjøring» å formidle risiko med bruk av tallmessig sannsynlighet og i relasjon til kjente rusmidler som alkohol? Alternativet til slik formidling, er å snakke høyt om hva som «kan skje». Dette er tvetydig, unyansert, og med dagens tilgang til internett, lett gjennomskuelig (4).
Det hevdes også av forfatterne at argumentene for å endre narkotikapolitikken ikke er forankret i forskning, men i «liberalistisk ideologi, brukeraktivisme og sterke kapitalkrefter». Mener forfatterne at dette også gjelder de seriøse aktørene som nå støtter en endring i dagens forbudspolitikk, slik som Verdens helseorganisasjon, UNAIDS, FNs utviklingsprogram, FNs menneskerettighetsråd og flere prestisjefylte medisinske tidsskrift (5-7)?
Det er med hensyn til folkehelsen at forfatterne ønsker å holde på forbudspolitikken. Dessverre vises det ikke til noe litteratur som skulle tilsi at denne løsningen er bra eller dårlig for folkehelsen. En slik referanse ville vært interessant, siden den hittil kanskje største og minst moraliserende litteraturgjennomgangen av ruspolitikk og folkehelse anbefaler avkriminalisering og en gradvis overgang til regulert omsetning (6). Som det fremkommer i litteraturgjennomgangen, og andre steder (8, 9), så er det usikkert om en liberalisering av ruspolitikken vil gi signifikante endringer i rusbruk, men det er særdeles godt dokumentert at det gir en rekke positive helsemessige og samfunnsøkonomiske virkninger.
Litteratur:
1. van Amsterdam J, Nutt D, Phillips L et al. European rating of drug harms. J Psychopharmacol. 2015 Jun;29(6):655-60
2. Nutt DJ, King LA, Philipps LD. Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. Lancet. 2010 Nov 6;376(9752):1558-65
3. van Amsterdam J et al. Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population. Eur Addict Res. 2010;16(4):202-7
4. Blomkvist AW. Minas selvoppfyllende profeti. Ruspolitisk.no. https://ruspolitisk.no/minas-selvoppfyllende-profeti-e2f953915164#.ruycc... (07.03.2017)
5. Godlee F, Hurley R. The war on drugs has failed: doctors should lead calls for drug policy reform. BMJ 2016; 355: i6067.
6. Csete J, Kamarulzaman A, Kazatchkine M et al. Public health and international drug policy. Lancet 2016; 387: 1427 – 80.
7. Blomkvist A, Eika F, Eika S et al Ny kurs for rusmidler. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI: 10.4045/tidsskr.16.1107
8. Blomkvist AW. Krigen mot narkotika har feilet. Minerva 2016. https://www.minervanett.no/krigen-narkotika-feilet/ (07.03.2017)
9. Hari J. Chasing the Scream. New York: Bloomsbury, 2016
Vi vil takke A. W. Blomkvist for hans kommentar hvor han gjentar de samme liberalistiske synspunkter som han har kommet med tidligere i Minerva og som ikke tilfører debatten noe nytt. Det som undrer oss er at han ikke tar opp problemene med den sterke cannabisen som var et hovedpunkt i vårt innlegg. Vi vil presisere at vi ikke har uttalt oss om avkriminalisering av besittelse og bruk av cannabis, men konsentrert oss om cannabis negative konsekvenser i tråd med WHO-rapporten (1).
Som klinikere er vi bekymret. Det er konsensus om at cannabisbruk fører til avhengighet hos 1 av 10, hos 1 av 6, dersom man starter som tenåring og hos 25-50% hos dagligbrukere (1). Det er pasienter fra de to siste grupper vi møter som behandlere. Antallet som søker hjelp øker for hvert år. Karakterisk for dem vi møter er kognitive problemer (dårlig hukommelse, innlæringsvansker, svekket dømmekraft og manglende tiltakslyst). Mange har ikke fullført videregående skole og strever med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Frafall fra skole er påvist i flere studier (2,3,4). En stor skoleundersøkelse (ESPAD) viser at majoriteten av 15-åringer som bruker cannabis også bruker alkohol (5). Det er de unge hjerner som er mest utsatt for varig skade. For oss blir det derfor meningsløst å sammenligne farlighetsgraden av cannabis med alkohol.
Norge har et av Europas laveste forbruk av cannabis (6). Vi mener vi har gitt mange argumenter for å beholde denne posisjonen. Vi har ikke klart å finne vitenskapelige data som tyder på at det er bra for folkehelsa at forbruket av cannabis i en befolkning øker. Fra USA vet vi allerede at forbruket av cannabis har økt i alle delstater som har legalisert bruken, mest bekymringsfull er økningen i forbruk blant ungdom 12-17 år og blant unge voksne 18-25 år (7). Antall cannabisrelaterte henvendelser til legevakt har økt, likeså antall cannabisrelaterte bilulykker med skader og dødelig utgang. Antall arrestasjoner gikk ned (7). Som første og eneste land i verden legaliserte Uruguay cannabis i 2013. Heller ikke her ser de foreløpige resultater særlig oppløftende ut (8). Det er all grunn til å vente med legalisering i Norge.
Litteratur
1. World Health Organization, The health and social effects of nonmedical cannabis use. 2016: Geneva, Switzerland.
2. Simonsen, B. Hash som pædagogisk problem – ungdomsuddannelserne. 2014: Odense.
3. Vedøy TF, Skretting A. Ungdom og rusmidler: resultater fra spørreskjemaundersøkelse 1968-2008. SIRUS-rapport nr. 5, 2009, Oslo
4. Silins E, Fergusson DM, Patton GC et al. Adolescent substance use and educational attainment: An integrative data analysis comparing cannabis and alcohol from three Australasian cohorts. Drug Alcohol Depend 2015; 156:90-6.
5. Pape H, Rossow I, Storvoll EE. Under double influence.Assessment of simultaneous alcohol and cannabis use in general youth populations. Drug Alcohol Depend 2009; 101(1-2): 69-73
6. EMCDDA. Prevalence of daily cannabis use in the European Union and Norway, Lisbon 2012
7. The Legalization of Marijuana in Colorado. The Impact vol.3, 2016
http://i2.cdn.turner.com/cnn/2016/images/02/24/2015.preview.legalization.of.mj.in.colorado.the.impact.pdf (10.03.17).
8. Hoffman T. Uruguay har legalisert hasj og fått store problemer. Forskning.no. 8.12.2016 (http://forskning.no/alkohol-og-narkotika/2016/12/uruguay-har-legalisert-... (10.03.17)).
Artikkelforfatterne peker på at THC-innholdet i cannabisbeslagene har økt de senere årene, og ser dette i sammenheng med et økt antall pasienter som søker behandling. Selv om det er usikkerhet rundt årsakssammenhengen, tilsier noe forskning at det er riktig å advare mot sterk cannabis (1). Selv om det fantes sterk cannabis tidligere også, har gjennomsnittsmålinger av beslag gått opp blant annet fordi det nå er en større andel sinsemilla (hunnplanter uten frø) i beslagene (2).
Narkotikapolitikk er ikke bare et spørsmål om et stoff er farlig eller ikke. For å sitere professor Wayne Hall: "We should reject this policy simplification because it does not follow that cannabis use should be prohibited simply because it harms some users. Those who support cannabis prohibition also need to show that criminal penalties are the best way to discourage cannabis use and decrease the harms that it causes, and that the social costs of using the criminal law to deter people from using cannabis are worth bearing."(3)
Foruten hensynet til medmennesklige forhold slik som frihetsberøvelse og stigmatisering er forbudet også en betydelig utgiftspost. I en artikkel i Morgenbladet la Sigve Indregard og Askild Matre Aasarød fram et uhøytidelig narkoregnskap som viste at ca. 5 milliarder kroner kunne bli spart årlig dersom vi innførte et regulert marked for rusmidler (4). Forbudspolitikken er vanskelig å forsvare når vi ser hva tilgjengelig forskning sier: "Cannabis control policies, whether liberal or draconian, seem to have little influence on the prevalence of consumption."(5)
Folkeopplysningen har gjort en fenomenal jobb med å forklare statistikk og vitenskapelige metoder på en underholdende måte. I disse postfakta-tider er det viktigere enn noen gang å ha en vitenskapelig tilnærming til læring når vi bombarderes av motstridende informasjon. I programmet om cannabis gjør Folkeopplysningen en del forenklinger, men sett i lys av hvor komplisert det totale bildet er vil jeg si de kommer godt ut av det. Sammenligningen med alkohol og andre stoffer fungerer godt, fordi folk flest kan relatere til alkohol. De kan dermed anslå skadepotensialet til andre stoffer uten dyptgående kunnskap i medisin.
Litteratur
1.Vindenes V, Bramness JG, Bretteville-Jensen AL et al. Gir sterkere cannabis flere helseproblemer? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1736-8
2. ElSohly, M.A., et al., Changes in Cannabis Potency Over the Last 2 Decades (1995-2014): Analysis of Current Data in the United States. Biol Psychiatry, 2016. 79(7): p. 613-9.
3. Hall, W., The adverse health effects of cannabis use: what are they, and what are their implications for policy? Int J Drug Policy, 2009. 20(6): p. 458-66.
4. Sigve Indregard, A.M.A., Mot et nasjonalt narkoregnskap, in Morgenbladet. 2016.01.29. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/01/mot-et-nasjonalt-narkoregnskap-0 (15.3.2017)
5. Room R., F.B., Hall W. D., Lenton S., Reuter P. , Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate. The Global Cannabis Commission Report. 2008, Beckley Foundation: Oxford.
Takk til Ø. Kristensen og A. Mlodozeniec for deres svar til min kommentar, hvor jeg påpekte flere ukorrekte påstander i deres opprinnelige innlegg. Forfatterne har oversett denne kritikken, og jeg fastholder (1) at de har feilaktig påstått for det første at NRKs folkeopplysningen påstod at cannabis var harmløst, for det andre at ønsket om å endre narkotikapolitikken kommer fra ideologi, brukeraktivisme og «sterke kapitalkrefter», og endelig at det ikke finnes veldokumentert empiri for en ruspolitisk endring.
Forfatterne fronter nye feilaktige påstander i sitt svar, og gir fortsatt ingen referanse som viser at kriminalisering og forbud er bra for folkehelsen. Derimot hevder de at rusbruk vil stige med avkriminalisering og/eller legalisering, og at dette automatisk oversettes til flere rusproblemer. Empirisk erfaring med avkriminalisering viser lite eller ingen sammenheng med rusbruk, men en betydelig samfunnsøkonomisk og helsemessig gevinst (2). Det er derfor den nåværende politikken bør endres.
Vi har mindre erfaring med legalisering, men forfatterne hevder bastant at «forbruket av cannabis har økt i alle delstater [i USA] som har legalisert bruken», med særlig bekymring for unge brukere. De viser til en lite troverdig rapport (3) med en rekke feil og unøyaktigheter om forholdene i Colorado (4).
Med tall fra myndighetene, både fra delstaten og nasjonalt, kan jeg vise at dette er feil. Ifølge de halvårlige undersøkelsene fra Colorado Department of Public Health and Environment har bruken blant unge sunket etter legaliseringen i 2012-2013(5), og er nå lavere enn lignende tall fra andre delstater. De siste tallene fra de årlige nasjonale undersøkelsene, viser for siste måneds cannabisbruk blant unge (12-17 år) en nedgang fra 12.56% i 2013-2014 til 11.13% i 2014-2015 (6). Tallene har også blitt sammenlignet med tall fra 2008-2009, som viser en ikke-signifikant endring i bruk fra før til etter legalisering (7).
Kildekritikk har lett for å falle til bytte for sterke holdninger. Jeg håper man kan imøtekomme kritikk og nyansere på en bedre måte enn det som har kommet frem i utvekslingen så langt.
Litteraturliste
1. Blomkvist AW, Eika F. Skjevt om rusdebatten. Tidsskr Nor Legeforen. 2017
2. Csete J, Kamarulzaman A, Kazatchkine M et al. Public health and international drug policy. Lancet 2016; 387: 1427 – 80.
3. The Legalization of Marijuana in Colorado. The Impact vol.3, 2016
http://i2.cdn.turner.com/cnn/2016/images/02/24/2015.preview.legalization... (10.03.17)
4. Sullum J. Supposedly Neutral Federal Report Stacks The Deck Against Marijuana Legalization. Forbes. Sep 17 2015
5. Gorman S, Craft D. Colorado’s Teen Marijuana Usage Dips after Legalization. Scientific American. https://www.scientificamerican.com/article/colorado-s-teen-marijuana-usa... (14.03.2017)
6. SAMHSA. National survey on Drug Use and Health: Comparison of 2013-2014 and 2014-2015 Population percentages. 24.01.2017
7. SAMHSA. National survey on Drug Use and Health: Comparison of 2008-2009 and 2014-2015 Population percentages. 16.02.2017
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer