Med stor beklagelse leser jeg om sentralstyrets avgjørelse om nedleggelse av et utvalg jeg skulle tro vi for tiden trenger mer enn noensinne. For den som ikke leser sentralstyrets møtereferater regelmessig var dette muligens en godt bevart hemmelighet og for den som ønsker å se nærmere på sentralstyrets redegjørelse, kan jeg opplyse at den kan leses i referat fra sentralstyremøtet av 10.11.16. , sak 191/16. Slik jeg leser det har omorganiserings- og desentraliseringsånden grepet styret. Man håper på å få '...et godt og bredere grunnlag for å vurdere spørsmål knyttet til menneskerettigheter...' ved å forelegge slike spørsmål til aktuelle yrkesforeninger og nedsette '...tidsbegrensede arbeidsgrupper når det er behov for å utrede spesielle temaer ...'. Hvem som konkret skal ta initiativ til å forelegge spørsmål eller opprette slike grupper sies det intet om. Ville ikke nettopp det nå nedlagte utvalget kunne ha hatt en rolle i dette, som pådriver og initiativtager? Min ( uvitenskapelige) påstand er at dette arbeid er en oppgave for ildsjeler, og at de er mer eller mindre ulikt og tilfeldig fordelt i forskjellige spesialiteter. Synd at man ikke lengre vil benytte seg av deres engasjement.