Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae

Muterte penicillinbindende proteiner i Haemophilus influenzae gir mer resistens mot aminopenicilliner og kefalosporiner.

Dagfinn Skaare. Foto: Line Jacobsen

Betalaktamresistens har blitt vanligere hos H. influenzae. Dette skyldes særlig økt forekomst av kromosomale mekanismer som påvirker penicilliner og kefalosporiner.

I mitt doktorarbeid utførte vi to tverrsnittsstudier med henholdsvis 46 og 196 bakterieisolater og én longitudinell studie med 30 særlig resistente isolater. Formålet var å kartlegge mekanismer, klonalitet og kliniske karakteristika hos norske H. influenzae med kromosomal resistens.

Praktisk talt alle resistente isolater hadde endringer i penicillinbindende protein 3, og slik resistens økte fra 5,7 % i 2004 til 14,6 % i 2007. Den vanligste genotypen affiserte aminopenicilliner og cefuroksim. Resistens mot bredspektrede kefalosporiner var assosiert med multiple mutasjoner og ble vanligere i løpet av perioden 2006 – 13. Utviklingen sammenfalt med betydelig økt forbruk av amoksicillin og cefotaksim.

Molekylærepidemiologisk analyse viste at horisontal genoverføring bidro til resistensutvikling. I tillegg var klonal spredning utbredt. Vi utførte også en metodeevaluering som viste at rutinemetoder for resistensbestemmelse underestimerer resistens mot aminopenicilliner.

Prosjektet ga ny kunnskap om betalaktamresistens hos H. influenzae og har bidratt til bedre metoder for diagnostikk og overvåking.