Ikke sjelden dukker det opp interessante ting mens man leter etter noe annet.
Faksimile fra Tidsskriftet 15. mai 1940 (1)
I Tidsskriftet anno 1940 kom jeg over en liten historie med tittelen Laus på rogna (1). Året var jo ellers preget av alvorlige begivenheter, men i utgaven som utkom 15. mai fant redaksjonen altså plass til denne kostelige historien.
«Laus på rogna» er et fiskeruttrykk som fortsatt lever. Det betyr rett og slett at fisken er gytemoden (2). Betydningen er helt konkret. Man skilte mellom fisk med fast rogn og fisk som var gytemoden, og i denne overgangen ble fisken «laus på rogna» og nedsatt i pris. Dette skjedde omkring midten av mars. Rognpartiet ble da solgt, og fiskerne fikk noen kroner mellom hendene. Dette ga grunnlag for en fest 25. mars, da rognsalget var avviklet. Denne festen ble kalt Den store brennevinsdagen (2).
Fiskeren i historien forteller at han burde skjønt at kona var «laus på rogna». Siktet han til at fødslene hadde gått fort – «utrulig snopt å ledig» – eller at kona hadde hatt korte svangerskap? Uansett er fortellingen et eksempel på at lokalkunnskap og dialektforståelse kan være avgjørende ferdigheter hos leger. Kjenner noen av leserne til at uttrykket «laus på rogna» har vært i bruk om mennesker?
Hvem var forfatteren?
Signaturen «H. A.» kan være Harald Arnesen (1862 – 1953). Han hadde en mangslungen medisinsk karriere. De siste årene av yrkeslivet var han asyldirektør flere steder, på Dikemark i 1920-årene. Historien vitner om en lege med forståelse for psykosomatiske problemstillinger.
Som ung lege var Arnesen distriktslege i Måsøy i Finnmark (den gang skrevet Maasø). Det var en hard tid, og da han kom dit i 1891, syntes han det var «fælt at tænke paa, at jeg her skulde ha mit hjem i flere aar» (3). Men etter som årene gikk følte han seg stadig mer hjemme, og «det var slet ikke med nogen egentlig lyst, jeg vaaren 1898 forlot distriktet for at dra sydover» (3).
I historien refererer legen til Den rettsmedisinske kommisjons uttalelse. Denne kommisjonen ble etablert i 1900, og et viktig tema i mange år var spørsmål om svangerskapsvarighet. I 1907 skrev kommisjonen en uttalelse om dette temaet og mente at fødsel av fullbåret barn kunne finne sted etter en svangerskapsvarighet av «blot 245 – 240 dage efter stedfundet samleie» (4).
Hvis forfatteren av denne teksten virkelig er Harald Arnesen, er det uklart når hendelsen kan ha funnet sted. Så vidt jeg kan se av hans biografi, arbeidet han ikke nordpå etter 1907. På den annen side er historien så god at det vel kan tenkes at han diktet litt på den.
